Halvparten av norske husholdninger er økonomisk utrygge, ifølge en SIFO-rapport. Fallende reallønninger, økte husleier og økte priser på mat, strøm og drivstoff bidrar alle til at mange nå sliter med ubetalte regninger og voksende inkassokrav, og til at matkøene er rekordlange.
På toppen av Norges Bank mange og hyppige økninger av styringsrenta de siste to årene, har også norske banker benyttet situasjonen til å arrangere hjemme-alene-rentefest, på bekostning av vanlige låntakere og småsparere.
Bankene har de siste to årene i snitt økt sine utlånsrenter om lag ett prosentpoeng mer enn innskuddsrentene, og denne aggressive rentesettingen har medført at bankenes rentemarginer i 1. halvår i år var de høyeste som er målt noen gang siden statistikken begynte i 2010, ifølge SSB.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bankenes overskudd økte kraftig i 2022, og i 1. halvår 2023 var de over 30 prosent høyere enn 1. halvår i fjor. Det betyr at norske husholdninger i praksis må stramme inn mye mer enn det Norges Banks rentepolitikk sikter mot.
Bankene bidrar dermed til å forsterke de økonomiske utfordringene mange nå opplever. I en sånn situasjon mener jeg at vi som politikere ikke kan sitte og se på at norske banker henter ut kriseprofitt i ei tid der sjokkrentene allerede har tatt tryggheten fra folk.
Mange rundt i de tusen hjem benket seg derfor trolig til tirsdagens Debatten-sending om bankenes rentefest med et håp om at det skulle presenteres forslag til konkrete løsninger på problemet. Mange ble nok skuffet.
DNB må vise mer samfunnsansvar
På Debatten i NRK fikk DnBs kommunikasjonsdirektør anledning til å forsøke å rettferdiggjøre bankens framferd overfor norske bankkunder, uten å stille opp i den videre debatten.
Når staten eier 34 prosent av aksjene i DNB, mener vi det er urimelig og uforståelig at de får lov til å lede an i renteskvisen av norske husholdninger uten å bli imøtegått av landets myndigheter.
Selv om DNB-sjef Kjerstin Braathen skygget banen under sending tidligere i uken, bør staten gjøre det klart for henne gjennom sin eierdialog med DNB at staten forventer at bankens ledelse tar større samfunnsansvar og tilbyr kundene sine bedre rentebetingelser enn i dag.
Mange politikere snakker varmt om behovet for «økt konkurranse». Og ja, det er liten tvil om at norsk banknæring i stor grad opererer som et priskartell. Men det holder ikke å skylde på at kundene ikke bytter bank ofte nok, det trengs tiltak fra myndighetene som faktisk tvinger fram begrensninger i bankenes rentemarginer og urimelig store overskudd.
Det kan blant annet gjøres gjennom å regulere bankenes mulighet til å øke utlånsrentene mer eller raskere enn innskuddsrenta i kjølvannet av renteøkninger fra Norges Bank. Forbrukerrådet har beregnet at norske bankkunder bare i perioden etter Norges Banks renteøkning i juni i år, har tapt over 700 millioner kroner på at bankene har somlet med å øke innskuddsrentene.
Rødt mener også at det kan være en løsning at det offentlige selv går sterkere inn i boliglånsmarkedet for å presse ned overskuddene til de private bankene.
Vi trenger et reelt offentlig alternativ for vanlige norske bankkunder, med rentebetingelser som ikke er ment å finansiere store bonuser til Kjerstin Braathen og resten av banksjefene eller utbytter til eierne.
Dette kan enten gjøres gjennom en kraftig gjenreising av Husbankens rolle eller gjennom opprettelsen av en helt ny bank.
Krev at bankene finansierer priskrisetiltak
Den siste tiden har en rekke europeiske land enten innført, eller er i ferd med å innføre, ekstraordinær skattlegging av bankenes rentemarginer og overskudd. En slik ekstraskatt kunne gitt milliardbeløp til statskassa, som man kunne brukt på priskrisetiltak som monner for alle norske familier som sliter.
Rødt har derfor lagt fram forslag på Stortinget om en slik skatt. Dette vil ikke bare bidra til inntekter til fellesskapet, men vil også kunne bidra til at bankene har mindre å hente på å fortsette med sin urettferdige rentesetting. Dette vil derfor også komme norske bankkunder til gode.
Vi politikere er heldigvis ikke maktesløse i møte med banker som utnytter situasjonen og skrur opp fortjenesten sin. Det er mye vi kan gjøre, og det er på høy tid med en redningspakke for norske bankkunder.
