1: Kulturministeren. 1996–97.
Før i verden gjorde kulturministrenes kommunikasjonssjefer alt de kunne for å beskytte sine statsråder mot pressen. Men så kom kulturminister Turid Birkeland.
En tydelighetens apostel. 34 år. Skarp, viljesterk og tydelig. Og så trygg på seg selv som politiker og kulturmenneske, at hun i direktesending etter direktesending kunne utvikle, problematisere og endatil skoggerle av egne politiske utfordringer.
Regjeringen Jagland satt bare i ett år. Men da det året var gått, visste Norge utmerket godt hvem som hadde vært kulturminister.
Ikke bare fordi hun var så usannsynlig lite selvhøytidelig, så full av fantastisk humør, men også fordi hun utfordret det etablerte kulturlivet til å ha et langt bredere publikum i tankene.
- Les også: Turid Birkeland er død
Artikkelen fortsetter under bildet.
2: Kultursjefen: 2001 – 2004
I 2001 fikk hun ansvaret for NRKs kulturavdeling, Kringkastingsorkestret inkludert. Den nye Kultursjefen var en utpreget strateg og dessuten kunne hun økonomi.
Begge deler skulle hun få god bruk for: – Gi meg en bunnlinje, sa hun, – så skal jeg levere!
Bunnlinjen i NRK var på den tiden adskillig svekket. Einar Førde syntes Kringkastingsorkestret ble vel kostbart. Det gjorde definitivt også hans etterfølger, John G. Bernander.
Det var da Turid Birkeland satte seg i bevegelse. Hun visste hvem hun skulle påvirke, hvem hun skulle snakke med. Daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland tok på alvor innspill hun fikk fra eget byråkrati; vedtekter ble endret og Kringkastingsorkestret ble et NRK-ansvar.
Men allerede lenge før det hadde Birkeland startet en Extreme Makeover av orkestret. De ble KORK. De ble avfotografert av Norges beste fotografer. Kvalitet, og ikke sjanger, avgjorde hvor og med hvem de spilte.
De mønstret på Hurtigruta og det ble laget TV-serie om dem.
Kork ble hele Norges musikalske kjæledegger. Og akkurat dét var målet en sta og ustoppelig liten dame ved navn Turid Birkeland hadde satt seg. I 2004 forlot hun NRK til fordel for Kammermusikkfestivalen i Risør. En festival hun ga all sin energi.
Artikkelen fortsetter under bildet.
3: Direktøren: 2012–2015
I høst viste Turid Birkeland igjen hvilken utpreget strateg hun var.
Rikskonsertene var en organisasjon som lå lagelig til for politisk hugg. De hadde mistet flere av sine stolte og nedarvede oppgaver. Humøret på huset var ikke høyt. Ansatte følte seg lite verdsatte.
Og så kom altså Turid Birkeland inn i sjefsstolen i 2012. Med sine lederegenskaper, og sin evne til å tenke smart. Hva kan Rikskonsertene brukes til?
Man kan bare se for seg det kvikke oppsynet til Turid Birkeland når hun forstår hvordan det skal gjøres. Hvordan hun skal sikre den gamle og slitne organisasjonen ny retning og ny sjel.
På vegne av Rikskonsertene kapret Turid Birkeland Den Kulturelle Skolesekken. I høst ble avtalen forseglet. Av kulturminister Thorhild Widvey. En seier for Rikskonsertene, men i regi av Turid Birkeland.
Alle kjente Turid. Hun har reist land og strand rundt. Hun har lyttet, lært og oppildnet. Hun har gjort folk rundt seg større. Hun er en usedvanlig lys påminnelse om engasjementets nødvendighet.
I dag er det stor og oppriktig sorg i Kultur-Norge.