Tilbakemeldingen fra de som jobber med spiseforstyrrelser etter to år med pandemi er illevarslende. Nå bør vi bruke tid på å fjerne køene, fremfor å diskutere pasientenes rettigheter.
ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser, melder om de lengste ventelistene i organisasjonens nesten 40 år lange historie.
Hele poenget med et lavterskeltilbud er at det ikke skal være venting fordi venting er en terskel for å få kontakt.
Når køene blir lengre hos lavterskeltilbudene, dukker køene også opp i kommunens helsetjenester og i barne- og ungdomspsykiatrien. Hvis ungdommene våre ikke får hjelp tidlig, blir problemene ofte mer alvorlige.
Spiseforstyrrelse er en betegnelse på flere lidelser der tanker, følelser og handlinger som dreier seg om mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten.
De siste årene har det vært et økende antall barn og unge som får behandling for spiseforstyrrelser i psykisk helsevern.
Siden 2019 har antallet henvisninger økt, og helsevesenet forteller om pasienter helt ned i 11-årsalderen.
Det er tydelig at pandemien har satt sine spor, og det viktigste vi kan gjøre er å sikre at alle som trenger hjelp, får den hjelpen de trenger.
Tidlig diagnose og behandling er viktig for å kunne bli frisk igjen. Derfor er det skremmende å høre at lavterskeltilbudene melder om lange ventelister, og at helsevesenet må strekke og tøye ressursene de har for å få endene til å møtes.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) varslet i sin sykehustale at fritt behandlingsvalg blir fjernet fra 2023.
Fritt behandlingsvalg betyr at pasienter fritt kan velge mellom offentlige og godkjente private behandlingstilbud. Uansett hva man velger eller hvor tjukk lommeboken er, tar staten regningen.
Nesten 60 000 har tatt i bruk retten siden 2015, blant dem er det også ungdom med spiseforstyrrelser.
Private behandlingssteder som tilbyr spesialisert behandling til pasienter med alle former for spiseforstyrrelser går en usikker tid i vente.
I stedet for å utvide og åpne opp for at flere unge med spiseforstyrrelser skulle få nye tilbud, ble alle planer lagt på is på grunn av regjeringens prioriteringer.
Dessverre fører regjeringens endringer til at det ikke handler om riktig behandling, men om systemet og størrelsen på lommeboken din.
Med regjeringens nye ordning vil kun de med nok penger kunne velge hvor de vil ha behandling, fordi staten ikke lenger tar regningen.
Det er fortvilende å høre helsevesenet fortelle om sprengt kapasitet og en pasientgruppe som bare blir yngre.
Derfor foreslo Høyre mer penger til lavterskeltilbud og behandling av spiseforstyrrelser da Stortinget i januar vedtok enda en krisepakke på grunn av pandemien. Regjeringen stemte mot.
Fritt behandlingsvalg har gitt og kan fortsette å gi ungdom gode valgmuligheter, der de slipper å føle seg som en kasteball i systemet.
I stedet for å bruke tid og energi på å fjerne pasienters rett til å velge behandlingssted selv, bør regjeringen sørge for at det finnes nok lavterskeltilbud og behandlingsplasser.
Vi må ha et helsevesen som kan hjelpe barn og unge når de trenger det. Vi kan ikke ha det sånn at det er en kamp mot systemet for å få behandlingsplass.
