Statsminister Erna Solberg oppfylte forrige uke de våte drømmene til PR-apparatet hos Facebook. Som entusiastisk trekkplaster for både presse og næringsliv stod Norges statsminister på scenen og hyllet Facebook for å åpne et salgskontor med fire ansatte i Norge. På spørsmål om hvorfor hun stilte opp begrunnet statsministeren sin tilstedeværelse på følgende måte til Kampanje: «Jeg anerkjenner at det kommer nye arbeidsplasser, som er fint, ikke minst i den omstillingsperioden vi er inne i».
At statsministeren stiller opp for å anerkjenne viktigheten av arbeidsplasser er vel og bra – selv om det bare er snakk om fire. Hennes ønske om å hjelpe næringslivet med å lykkes er prisverdig, så ugreit blir det først når vi vet at statsministeren med viten og vilje applauderer inn et selskap som ikke betaler skatt i Norge til tross for at de omsatte for 1,5 milliarder kroner i 2015. For er det egentlig riktig at statsministeren bruker sin agendasettende kraft til å sparke i gang salgsvirksomheten til Facebook, når hun vet at de gjør alt for å slippe å betale den skatten vi forventer at alle vil bidra med for å opprettholde velferdssamfunnet vårt?
Fascinert av Facebook
Det er lett å forstå at Statsministeren er fascinert av Facebook. Muligheten for å bli assosiert med et av de mest omtalte selskapene i verden ble nok sett på som så verdifull av PR-apparatet på Statsministerens kontor at det veide tyngre enn hva Facebook faktisk bidrar med i samfunnet vårt. Derfor stilte statsministeren villig opp og var mer opptatt av å ønske Facebook velkommen til Norge enn å stille kritiske spørsmål ved virksomheten deres.
For Norges statsminister er ikke bekymret for at Facebook har for mye makt. Tvert imot takket hun Facebook for alt de har gjort for oss: «Verden har blitt mye mindre takket være Facebook – og alle de andre sosiale mediene. Nærheten blir større og mulighetene blir større enn de noen gang har vært. Så velkommen med kontor i Norge. Vi ser frem til samarbeidet – og lykke til!», sa statsministeren i sin velkomsttale på Facebook-åpningen.
Det høres jo fantastisk ut når hun uttrykker det slik, men det statsministeren snakker om er egentlig det Facebook var for ti år siden. I dag er ikke Facebook primært et nettsamfunn for venner som snakker sammen. Facebook er i dag verdens største plattform for deling av innhold, en av verdens største annonseplattformer og den viktigste trafikkdriveren til redaksjonelle medier.
Facebook sitter på enorme data om sine 1,65 milliarder månedlige brukere og den dataen bruker de for alt det er verdt når de skal utvikle nye kommersielle løsninger – noe de gjør med bravur. Resultatet er et overskudd på utrolige 12,5 milliarder kroner bare i første kvartal 2016. Facebook har kort fortalt blitt et av verdens mektigste selskaper i løpet av bare ti år.
Facebooks masterplan
Men historien om Facebook har også noen langt mindre tillitvekkende sider. I den nye virkeligheten er det ikke nærhet, men skaleringsøkonomi og «winner takes all»-logikken som regjerer. Det handler om å skalere opp – bli størst – slik at man har mange nok brukere, data og muskler nok til å utkonkurrere de andre – og det er ingen tvil om at Facebook har tenkt til å vinne alt. Masterplanen deres handler om å innkapsle mest mulig innhold på Facebook-plattformen, slik at brukerne skal slippe å forholde seg til internett utenfor.
Noen av områdene de satser på for å gjøre brukerne så tilfredse med Facebook at de aldri trenger å forlate plattformen er personlige assistenter som er utstyrt med kunstig intelligens, virtual reality, at tre milliarder arbeidstakere skal opprette profil Facebook@work og utbygging av internettilgang i fattige land ved hjelp av droner, slik at flere skal få tilgang til internett – men bare i form av Facebook. Og de tilbyr medier og bedrifter Instant Articles som er i ferd med å gjøre Facebook til verdens viktigste plattform for nyhets- og innholdsdistribusjon.
I en verden hvor alt handler om global skalering tar de fem gigantene Facebook, Google, Apple, Amazon og Microsoft i bruk alle midler for å vinne – og de siste årene har Facebook ledet an. Et godt eksempel er hvordan de bruker algoritmene sine aktivt til å prioritere trafikk til egne tjenester, mens de aktivt nedprioriterer konkurrerende tjenester. Facebook belønner live-videoinnhold og filmer som deles direkte Facebook med langt flere visninger enn hva Google-eide Youtube oppnår. De er en konkurrent – og dermed prioriteres de ned og får betydelig mindre eksponering. Slik misbruker Facebook markeds- og datamakten sin for å bygge seg selv større på bekostning av andre.
En tommel for mye
Når man topper det hele med at Facebook nylig har blitt avslørt for å nedprioritere konservative nyheter i sin oversikt over saker som trender – uten å fortelle at de har gått fra å være en nøytral innholdsplattform til å bli en redaksjon med klare politiske føringer, begynner bildet av en ny maktfaktor å bli så tydelig at det bør være nok til å få de fleste til å tenke seg om.
Derfor synes jeg det er oppsiktsvekkende at statsministeren hyller Facebook som et nettsamfunn som knytter verden nærmere sammen, fremfor å stille spørsmål ved virksomheten til et av verdens mektigste og mest lukkede selskaper. Derfor synes jeg det er oppsiktsvekkende at statsministeren gir Facebook tommel opp for at selskapet åpner et kontor som skal selge annonser for milliarder, uten engang å skatte til Norge.
For i mitt hode har Facebook gjentatte ganger bevist at de har en kynisk forretningsstrategi som tar i bruk alle midler for å bli den ene som sitter igjen med alt. I dette tilfellet står kampen om det frie internettet. Det er en kamp det er verdt å kjempe for, og derfor synes jeg statsministeren har gitt Facebook en «like» for mye.
FØLG DEBATTEN: og
