NRK Meny
Kronikk

Du gjør meg sjuk, NAV!

Jeg er sint, frustrert og dypt deprimert! Takk skal du ha, NAV!

Johan Hauknes byline

Hadde jeg vært suicidal, er faren stor for at jeg hadde skrevet dette som et etterlatt brev til deg, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Lise Blekastad

Etter vel ti år som psykisk sjuk med depresjoner og total energitomhet, er jeg i skrivende stund verre stilt enn noensinne. Og det er din skyld, NAV – og det er ikke første gang. Men nå er begeret fullt.

Jeg er 61 år gammel og du mener jeg kan kastes på skraphaugen. Hadde jeg vært suicidal, er faren stor for at jeg hadde skrevet dette som et etterlatt brev til deg. Ville du tatt ansvaret for at jeg la på telefonen for siste gang? Jeg er ganske sikker på at det ikke ville skjedd.

Et stort indre mørke som ingen andre ser følger meg.

Johan Hauknes

Jeg er psykisk sjuk, men jeg skammer meg ikke over det. Selv om jeg mange ganger i møtet med andres uforstand og dumskap, ønsket det var noe fysisk jeg led av, noe å peke på.

Et stort indre mørke som ingen andre ser følger meg. Et mørke som raskt kan oppsluke meg og sende meg langt og dypt ned. Du som møter meg har kanskje vanskelig for å tro at jeg er sjuk. Du ser en sosialt aktiv fyr som deler sin livsglede med andre.

Sosialt aktiv og sjuk

Det du ikke ser, er at det er ei maske jeg tar på meg. Ei maske som det tar store krefter å bære, men også ei maske som gir et speilbilde av hvem jeg ønsker å være. Du ser heller ikke når jeg ligger totalt utslått hjemme etterpå. Når jeg gjemmer meg vekk. Når selv det å komme seg ut døra er en umulig kraftanstrengelse.

Denne historien er ikke bare min. Mange er i samme situasjon som meg. Det er like mye på vegne av dem jeg tar opp hansken. Om jeg kan gi hjelp til andre i samme situasjon, er det verdt mer enn kreftene det tar. For jeg vet hvor tungt det er å føle seg aleine og ensom.

Jeg har fått støtte fra et offentlig helsevesen som har møtt meg med forståelse. Ikke minst fortjener Modum Bad honnør for å ha gitt hjelp de gangene jeg har vært innlagt.

NAV gjør vondt verre!

For om lag fem år siden oppsto det en diskusjon i den politiske offentligheten om trygdemisbruk – og at dette måtte bekjempes med alle midler. Politikernes løsning var å fjerne de tidligere ordningene – rehabiliteringsstønad og midlertidig uførestønad.

Om jeg kan gi hjelp til andre i samme situasjon, er det verdt mer enn kreftene det tar.

Johan Hauknes

Vi var mange sjuke som ble påtvunget arbeidsavklaringspenger, eller AAP. Dette var et støttesystem etablert for langtidsledige, og som nå også skulle brukes på oss som var arbeidsuføre.

Hver fjortende dag måtte vi fylle ut et meldekort hvor vi måtte redegjøre for at vi ikke hadde jobbet de siste to ukene. NAV insisterte i to år på at vi var arbeidssøkere. Jeg, og mange med meg, hadde en jobb vi elsket og som vi for alt i verden ønsket å utøve. Det var i seg selv et enormt nederlag. Nå skulle vi så stå ansikt til ansikt med nederlaget hver andre uke. Vi var arbeidssøkere som ikke greide jobben vår.

Regler, ingen empati

Det ble mange meldekort jeg ikke leverte fordi det var belastende. Men da fikk jeg heller ikke stønad fra NAV. Dermed sparte jeg og andre, NAV for store summer. Visste de det? Ja, jeg fortalte dem det, flere ganger. Forsto de det? Tvilsomt, for det var ingen forståelse, ingen empati. Sånn er lover, forskrifter og regler, og det kan ikke vi gjøre noe med, var svaret.

Arbeidsavklaringspenger (AAP), tildeles kun for fire år. I fjor søkte jeg derfor om uføretrygd, med min lege på laget. I begynnelsen av juni i år fikk jeg avslag, hilsen NAV Forvaltning. Dermed forsvant også AAP. Jeg har verken rett på uføretrygd eller stønad, fordi jeg har gått ut AAPs funksjonstid. NAV Forvaltning mener, uten å kjenne meg, at min lege tar feil!

Jeg ringte NAV og spurte om det virkelig er NAVs mening at jeg skal være helt uten inntekt. Svaret jeg fikk er avslørende: – Lover og regler er slik. NAV Forvaltning har gjort et vedtak, og det kan ikke jeg gjøre noe med. Og så kommer slaget i ansiktet: – Du kan søke om sosialstønad til livsopphold! Svaret fra NAV er like vondt som det er dumt.

Motstridende mål

NAV har etter min vurdering to sentrale problemer. Ikke fordi det er et system uten empati, som er ganske så ubehjelpelige når det gjelder tiltak som kan få deg opp igjen. Ikke heller det at de ikke støtter klientene, men river dem ned.

Som klient gir NAV deg følelsen av verdi- og rettsløshet.

Johan Hauknes

Problemene skyldes, slik jeg ser det, at NAV har innebygget to motstridende mål og oppgaver. For det første skal de understøtte og hjelpe klientene tilbake til arbeidsførhet, de skal arbeide for klienten, og ikke mot henne.

Den andre oppgaven er å ivareta det politiske systemets krav om effektiv og kostnadsbegrensende drift. NAV skal jobbe for staten og ikke mot den. Målestokken for NAV er pengebruk og klientgjennomstrømming, ikke velferd og langsiktig samfunnsøkonomi.

Jeg - en utgiftspost

Den siste får dominere. NAVs mål er å begrense utbetalingene. Jeg er en utgiftspost det er deres oppgave å redusere! Om det betyr å anklage meg for trygdemisbruk får så være. Det er bedre at en uskyldig rammes, enn at en forbryter går fri, synes å være logikken i dette «systemet».

Det genererer to problemer med NAV: Enhver tjenesteorganisasjon må gi makt til front-office-funksjonen. De som møter klientene hver dag er de som kjenner klientenes behov best. Det er de som skal instruere back-office, ikke omvendt.

Front-kontorets svar er det som jeg kjenner igjen fra mange års forskning på tjenesteyting: – Vi kan ikke gjøre noe, det er de bak oss som bestemmer. I dette tilfellet skylder man på NAV Forvaltning. Den er som Kraken i norrøn mytologi. Alle snakker om uhyret, men ingen kan se det, der det lurer langt nede i dypet.

Målestokken for NAV er pengebruk og klientgjennomstrømming, ikke velferd og langsiktig samfunnsøkonomi.

Johan Hauknes

Det andre problemet er knyttet til holdninger og forvaltning. Som klient, gir NAV deg følelsen av verdi- og rettsløshet. Du står overfor en organisasjon for hvilken du er ingenting. Opplevelsen er at systemet ikke tror deg.

Usynlig troll

Det er en skepsis ikke bare til meg, men også til den faglige vurderingen av min behandlende lege. I mitt tilfelle er den underkjent av et usynlig troll, som skjuler seg bak regler og forskrifter. Kraken Nav Forvaltning har aldri snakket med meg, ei heller med min lege.

Begrunnelsen er en konklusjon, ingen vurdering. Jeg oppfyller ikke kriteriene, dermed basta! Eller det som jeg hører: – Vi tror ikke på deg! Eller på din lege!

Så kan jeg klage. Men jeg kan bare klage til NAV – ikke til en uavhengig institusjon som all god forvaltningspraksis tilsier. Enkel rettslogikk medfører at NAV er inhabil i vurderingen av klagen. Og dessuten, klagen tar opptil ett år å behandle!

Det framstår for meg som et brudd med god forvaltningsskikk og med god klientbehandling. Så skal jeg la være å peke på Forvaltningsloven her.

Føler meg verdiløs

Så i beste fall, må jeg sitte i enda ett år med usikker inntekt. Om klagen da, i beste fall, følges og jeg får medhold. Samfunnet har ikke bruk for meg, er meldinga.

Jeg føler meg retts- og verdiløs! Det gjør meg sjuk – igjen. Og det er NAV som forårsaker det – nok en gang!

Jeg er sint, frustrert og dypt deprimert! Takk skal du ha, NAV!