Hopp til innhold
Kronikk

Diktatorenes beste venn

Det er på vår side at hatet mot en antatt fiende er dypest, og angsten for forandring er størst, skriver Morten Traavik i dette oppgjøret med Bård Larsen om Nord-Korea.

Feiringen av Nord-Koreas 60-årsdag.

'Å beleire, isolere og dermed befeste et allerede ekstremt innadvendt maktapparat forsinker bare den politiske utviklingen som før eller senere fører til alle regimers oppløsning,' skriver Morten Traavik om Nord-Korea-prosjektet. Dette fotoet er tatt fra feiringen av Nord-Koreas 60-årsdag.

Foto: KYODO / REUTERS

Kjære Bård Larsen,

I teatrets verden er det vanlig praksis at regissøren etter gjennomgang eller forestilling gir de medvirkende sine kommentarer og forslag til forbedringer. Det verste er som kjent ikke å bli kjeftet på og korrigert, men å bli oversett og ignorert. Og virkemidlene, tonen i og ikke minst iveren bak din debut som performer, «En uunngåelig satire» – publisert morgenen etter premieren på NRKs dokumentar om 17.mai-festspillene i Nord-Korea - vitner også om sterk formidlingstrang og et ønske om å nå ut til flest mulig. Her kommer derfor mine reginotater til din rolleprestasjon som Hønsehauken.

Rollenavnet kommer som du kanskje vet av amerikanske chickenhawks, ofte brukt om Bush-administrasjonen og kontrasten mellom deres aggressive retorikk og militærpolitikk («hawk») og minimale egne personlige stridserfaringer («chicken»). Andre mulige og til vårt formål kanskje mer overførbare tolkninger: en hauk med en hønes hjerte, og/eller hjerne. En høne som tror den er en hauk. En haukeart som går etter lettvinte byttedyr.

Isolerer et ekstremt innadvendt maktapparat

Men til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av, at du skrider til verket med liv og lyst, ja, nesten vellyst, må vi nok gjøre noen grep dersom du ønsker at din rollefigur skal bli den tungvekteren som verket fortjener, og ikke bare en endimensjonal papirtiger. Jeg håper du ikke tar det for tungt at jeg som regissør nå må være litt streng og noe av en djevelens advokat, du vet, ingen omelett uten å knekke noen egg.

At du ikke en gang antyder noen egne motforslag til min dialog-linje i koreaspørsmålet er bra og helt på linje med tidligere Hønsehauk-tolkere. Jeg må derfor anta at din implisitte løsning er enda mer av status quo, knallharde sanksjoner som ikke har brakt det nordkoreanske statsapparatet en millimeter nærmere kollaps – snarere tvert imot.

Jeg håper du ikke tar det for tungt at jeg som regissør nå må være litt streng og noe av en djevelens advokat, du vet, ingen omelett uten å knekke noen egg.

Morten Traavik, kunstner

Å beleire, isolere og dermed befeste et allerede ekstremt innadvendt maktapparat forsinker bare den politiske utviklingen og globaliseringen som før eller senere fører til alle regimers oppløsning (eller i verste fall kun oppmykning). Dette er såkalt «myk» hønsehauking, med trykk på høns, for ingen er jo gladere for sanksjoner enn de mest konservative kreftene i autoritære regimer. Mens vi kakler velmenende, men naivt om menneskerettigheter og demokrati, ler generaler, krigsherrer og smuglerbaroner hele veien til den sveitsiske banken.

Demoniske fiendebilder

Har du forresten tenkt på at sanksjonen er TV-innsamlingsaksjonens negative tvilling? Først og fremst får den giveren eller den som holder tilbake til å føle seg som bedre mennesker, mens resultatet i praksis straffer de uskyldige og tjener alle de som fortjener det minst. I begge tilfeller er målet å påføre våre egne idealer utenfra på samfunn vi vet lite eller ingenting om.

Det er også klassisk og virkningsfull hønsehauking når du maler opp demoniske fiendebilder av et helt land og folk som «verdens mest surrealistiske og paranoide nasjon» med et system av «konsentrasjonsleirer» og massemønstringer «fullt på høyde med Hitlers Nürnberg-møter», og konkluderer med «det nærmeste vi har kommet nasjonalsosialisme siden Det tredje riket». Det kan neppe gå mange hus forbi hva slags historisk klangbunn du legger til rette for når du deretter kobler din antatte meningsmotstander (meg) opp til betegnelsene «medløper», «en

Fra de demoniske fiendebildene er veien svært kort til for eksempel «Holocaustfornekter» og «Quisling» i både din, min og resten av en dannet offentlighets forestillingsverden.

Morten Traavik, kunstner

marionett for regimet», og en som «hevder at det ikke finnes holdepunkter for at konsentrasjonsleirer eksisterer». Derfra er veien svært kort til for eksempel «Holocaustfornekter» og «Quisling» i både din, min og resten av en dannet offentlighets forestillingsverden.

Det er på vår side hatet er dypest

Denne diskusjonsteknikken er som du kanskje vet kjent som Reductio ad Hitlerum eller å hitle som det heter på norsk. Men det er vel kanskje nettopp her jeg synes du velger en litt for platt tilnærming, og dette lider rolletolkningen under. Hitling av motstanderen er vel verken ny eller særskilt raffinert diskusjonskunst, og dessuten et grep som hitleren lett kan falle for selv. Det er selvsagt av samme grunn at jeg av prinsipp nekter å svare bekreftende eller avkreftende på spørsmål og/eller påstander om «konsentrasjonsleirer», ikke fordi jeg tror at Nord-Korea ikke har fangeleirer og fengsler – for det har de selvsagt! - men fordi jeg ikke godtar en nazistisk ladet begrepsverden som et premiss for diskusjonen.

Det er på vår side at hatet mot en antatt fiende er dypest, og angsten for forandring er størst.

Morten Traavik, kunstner

Likevel synes jeg du klarer deg bra som Hønsehauk, ikke bare fordi du like forbilledlig som dine forgjengere anskueliggjør, nærmest «forkroppsliggjør», ett av Nord-Korea-prosjektets mest sentrale innsiktersentrale innsikter: At det er på vår side at hatet mot en antatt fiende er dypest, og angsten for forandring er størst. Men like mye fordi din rolleprestasjon, om enn kanskje ubevisst fra din side, åpner for en enda klarere innsikt, nemlig den at Fundamentalisten skyr få midler for å beskytte den virkelighetsoppfatningen han bygger sin eksistens på.

Takk for innsatsen og for samarbeidet så langt, Bård. Send meg en faktura med bankkontonummeret ditt, så setter jeg inn honoraret!