I en fersk studie fant vi at forekomsten av ADHD-diagnose mellom BUPer (Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker) i Norge varierer med nesten 1000 prosent.
Det er en overraskende stor variasjon.
Hvor barnet blir utredet har faktisk omtrent like stor betydning for beslutning om ADHD-diagnose, som forhold ved barnet.
Vi har vurdert fem mulige forklaringer på dette:
- Statistisk tilfeldighet eller registreringsfeil? Det kan vi utelukke.
- Har flere barn ADHD noen steder i Norge enn andre? Ifølge en spørreundersøkelse til 39.850 norske mødre fra hele landet er denne variasjonen i ADHD-symptomer i befolkningen ubetydelig.
- Sosial ulikhet mellom ulike geografiske områder? Det ser ikke ut til at barn i områder med dårligere levekår oftere får ADHD-diagnose.
- Reiseavstand til sykehus? Det ser heller ikke ut til å forklare variasjonene.
- Er det forskjeller mellom BUPene i hvordan behandlerne vurderer ADHD-diagnoser? Vi mener dette er den mest plausible forklaringen. I en spørreundersøkelse blant 674 leger og psykologer ved BUPer spredt over hele landet viser det seg at deres holdninger til ADHD varierte fra et liberalt til et restriktivt syn på ADHD.
Barn i gråsonen for ADHD-diagnose
For å illustrere dette kan vi tenke oss at barn som henvises til BUP kan deles i tre grupper: Noen har helt klart ikke ADHD og får ikke ADHD-diagnose uansett hvilken BUP som utreder dem. Andre har helt klart ADHD, og får diagnosen uansett hvilken BUP de blir utredet hos.
Men en tredje gruppe ligger i gråsonen og får ADHD-diagnosen ved noen BUPer, men ikke andre. Disse barna i gråsonen deltar i et stort lotteri hvor bosted avgjør hvorvidt man ender opp med en diagnose eller ikke.
Hvordan tenker klinikere med en liberal holdning til ADHD?
For å kunne starte behandling med legemidler mot ADHD, må det først stilles en ADHD-diagnose.
Liberale klinikere mener ADHD-medisiner er effektive i å redusere kjernesymptomene ved ADHD, altså konsentrasjonsvansker og problematisk impulsivitet og hyperaktivitet. Medisinene vil ofte gjøre at pasienten mestrer hverdagen bedre. De mener bivirkningene er godt kartlagt og vanligvis akseptable.
De mener at barn hvor diagnosen kan være noe usikker, likevel kan ha en underliggende ADHD-tilstand, og bør få muligheten til å prøve legemiddelbehandling ved at de får en diagnose.
De siste 30 årene har vi sett en ganske formidabel økning i ADHD-diagnose.
Liberale klinikere mener man tidligere underdiagnostiserte ADHD, og at man nå nærmer seg riktig nivå. Blant voksne innsatte i fengsler i dag kvalifiserer nesten halvparten til en ADHD-diagnose, mens nesten ingen av dem er diagnostisert før fengsling. Ville det gått bedre med dem om de hadde fått ADHD-diagnose og legemidler i barndommen?
Hvordan tenker klinikere med en restriktiv holdning til ADHD?
Klinikere som er restriktive til å stille ADHD-diagnosen, frykter at vi gir ADHD-diagnose til barn som faktisk ikke har ADHD, og som derfor feilbehandles med legemidler. De er bekymret for at for eksempel lærevansker blir feilaktig diagnostisert som ADHD.
ADHD-medisiner vil ikke gi noen effekt, men vil gi unødvendige bivirkninger og endrede forventninger fra skolen, familien og samfunnet.
Klinikere som er restriktive til ADHD-diagnosen problematiserer vitenskapelige studier om ADHD-legemidler, og viser til at disse studiene nesten utelukkende sjekker om legemidler reduserer ADHD-symptomer på kort sikt.
Vi mangler faktisk forskning som undersøker om medisinering kan hjelpe unge i en god retning på lengre sikt, altså om slik behandling kan bedre skoleprestasjoner, redusere kriminalitet, ulykker, selvmord og så videre.
Klinikere som er restriktive til ADHD, vil også det beste for sine pasienter, og er gjerne også bekymret for at man kanskje ikke helt vet nok om langtidsbivirkninger av ADHD-legemidler.
Barn i gråsonen deltar i et ADHD-lotteri
Kjernesymptomene på ADHD er urolig atferd, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker, og det er noe mange kan kjenne på iblant. Psykiske lidelser som ADHD er ikke noe man har eller ikke har, men noe man har mer eller mindre av. Diagnosen er enten eller, og dette er en forenkling av virkeligheten som hviler på klinisk skjønn.
For barn i gråsonen vil klinikerens skjønn påvirkes av hens liberale eller restriktive holdning til ADHD. Vår analyse viser at svært mange barn er i gråsonen, og skjønnsutøvelsen varierer betydelig.
Bør Helsedirektoratet stoppe dette ADHD-lotteriet?
Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for ADHD slår fast at ADHD-diagnosen hos barn bare kan stilles i BUPene. Helsedirektoratet kunne kanskje forsøkt å temme denne voldsomme variasjonen ved å stramme inn retningslinjene.
Problemet er at Helsedirektoratets retningslinjer skal bygge på forskning, og forskningen gir per i dag ikke svar på om den liberale eller restriktive praksisen gir best prognose for barn i gråsonen. I forskningsprosjektet «The ADHD Controversy» prøver vi å finne ut av dette. De første resultatene kommer i 2023.
Les også:
