I en kronikk 31. juli beskrev Anna Sabina Soggiu et fenomen som jeg tror mange single opplever på dagens romantiske marked. Å være «den andre», eller å håpefullt vente i en kjærlighetskø.
Å «vente i kø» på den rette er noe både menn og kvinner opplever, men psykologisk forskning indikerer at han og hun står i forskjellige køer.
Menn er i gjennomsnitt mer interessert i uforpliktet sex enn kvinner – og gjerne med forskjellige partnere. En mann har også lavere krav til korttidspartnere enn han har til kvinnen han vil forplikte seg til. For å oppnå sine seksuelle ønsker, signaliserer han likevel til henne at hun har sjans til å bli hans kjæreste.
I en undersøkelse utført av amerikanske forskere svarte syv av ti menn at de har villedet kvinner om hvor interessert de er i forpliktelse, for å få tilgang på sex.
Mens menn driver med forpliktelsesbedrageri, har kvinner i større grad backup-partnere. Hvis det skjærer seg med førstevalget, rykker nestemann frem i køen. Klisjeen er at backup-partneren henter henne når hun er full og lytter til henne når førstevalget har oppført seg som en drittsekk. Det blir lite action for backupen, men med små flørtende signaler får hun ham til å vente i hennes kø.
Det er belastende å bli utsatt for romantisk bedrageri. Det er stressende å være i en tilstand hvor man delvis er akseptert og delvis er avvist. I tillegg stjeler det verdifull tid når man skal finne seg en make. Menn og kvinner som venter i stillestående køer, kunne blitt frigjort til å møte andre single.
Som Soggiu skriver tror jeg dette til dels handler om emosjonell umodenhet og manglende selvinnsikt (pluss utrygghet). Samtidig må vi regne med at romantisk bedrag også utføres bevisst og strategisk.
Se for deg scenarioet: du har håpefullt ventet på melding. Endelig lyser telefonen, men du blir nedslått av det engasjementsløse svaret. Bortsett fra de siste ordene. En rask forklaring på hens fravær eller et billig påslengt hjerte. Hvis du bare venter liiiitt til, går køen kanskje fremover.
Agnet som holder deg i køen handler ikke bare om manglende forståelse fra avsender, men kan tvert imot være en strategisk handling for å pleie egen kø. Det skjer mye bevisst, halvbevisst og ubevisst bedrag på det romantiske markedet.
Romantisk bedrageri har nok foregått så lenge vi har eksistert, og vi er i godt selskap med andre arter. Når hanedderkoppen vil pare seg med en utkåret, pakker han søppel inn i silketråd. Han vil gi hunnen inntrykk av at han har investert tid og krefter i å fange mat til henne. Målet er å forføre henne før hun rekker å avsløre svindelen.
Jeg tror likevel at romantisk bedrageri har fått et oppsving i vår tid. Vi lever i en tidsånd hvor det har blitt usexy og klengete å få følelser og ønske forpliktelse.
Blandingen av storsamfunnets anonymitet og tilgangen på nye kandidater ved hvert swipe, har skapt en perfekt slagmark for den romantiske bedrageren.
Finnes det en løsning? Den er nok ikke enkel, og sannsynligvis vil romantisk bedrageri forgå i uoverskuelig fremtid.
Mange mener det er viktig å tydelig kommunisere forventningene sine når et forhold har blitt seksuelt. Jeg vil snu om på dette.
Hvis du vil unngå å bli utsatt for «fuckboys -eller girls», tror jeg det viktigste er å be om investering før man blir intime. Hvis innsatsen ikke er der, er sjansen større for at hen ikke er interessert i et forpliktende forhold.
Tenk på Gyda som forlangte at Harald Hårfagre skulle erobre hele Norge før han fikk henne til sengs. Ikke mange fuckboys hadde giddet det!
Jeg sier ikke at man skal gå tilbake til å vente med sex til ekteskapet, men kanskje var det ikke bare dumt det de drev med på det viktorianske 1800-tallet. Man visste i hvert fall at den du gikk opp kirkegulvet med ville være der til frokost dagen etter.
Dersom et forhold allerede har blitt intimt, er mitt forslag å tørre be om offentlig forpliktelse tidligere. Fortell at du vil møte personens familie og venner og hør om det er greit at du legger ut et bilde av dere på Instagram. Se om personen er villig til å fortelle verden at hens begrensede ressurser er investert i akkurat deg.
Løsningene mine virker kanskje kontroversielle, men jeg tror det at folk skal være så kule og kalde i datingsituasjoner, er et kulturelt betinget fenomen. Og det er usunt.
Fra naturens side er vi skapt for å raskt danne intense følelsesbånd.
Arten vår hadde vært i trøbbel om vi alltid trengte et halvt år på å avgjøre om vi var interessert eller ei.
LES KRONIKKEN:
