Alle forbrukere må belage seg på dyrere tider, men noen rammes hardere enn andre. Nå rammes de som leier bolig særlig hardt.
På bare ett år har leieprisene økt med inntil 10 prosent. I en fersk undersøkelse bestilt av Forbrukerrådet svarer nær halvparten at de har opplevd husleieøkning det siste året. Og så mange som en av tre frykter at de må flytte på grunn av den generelle prisutviklingen.
I fjor ba Forbrukerrådet om en ny husleielov for å beskytte landets leietakere mot ustabile, ufrie og kostbare boforhold. Siden den gang har vi fått ny regjering og løfter i regjeringsplattform.
Stadig flere partier er enige med oss. Likevel har ikke regjeringen igangsatt et lenge etterspurt lovutvalg for å trygge forbrukerne som er mest sårbare i nedgangstider.
Tall fra Finn.no på leiepriser i mai 2021 sammenlignet med mai 2022 viser en økning på 9–10 prosent på leiligheter i de fire største byene og en økning på 5 prosent i resten av landet.
Flere og flere forbrukere må leie bolig hele livet, særlig i populære områder. Det er naturlig at det er mye snakk om studenter og leieboliger akkurat nå om dagen, men kun 20 prosent av dagens leietakere er studenter.
Ifølge Forbrukerrådets rapport «Å leie bolig» (2021), er det å leie bolig en ustabil boform. En av tre leietakere har måttet flytte fra boligen sin på grunn av forhold på utleiers side.
De vanligste kontraktstypene vi har i Norge er kontrakter som enten gir utleier gode muligheter for å si opp leietaker etter eget behov, eller kontrakter som må fornyes hvert tredje år.
I praksis vil leietakere med slike kontrakter måtte søke om å få beholde sin egen bolig hvert tredje år. Særlig hardt rammes leietakere med barn, som risikerer å måtte bytte barnehage eller skole ved ufrivillig flytting. Verken forbrukervern eller botrygghet er tilfredsstillende.
Alle landets forbrukere har opplevd og vil fremover oppleve at transport, strøm og mat blir dyrere. Det skrives mye om renteoppgang og dens betydning på husholdningenes økonomi.
Det er ingen tvil om at renteoppgang vil ramme mange forbrukere hardt. Likevel er det på sin plass å påpeke at renteoppgang først og fremst rammer vinnerne i boligmarkedet – de som tross alt eier boligen de bor i.
For med det å eie bolig, kommer en rekke subsidier og andre fordeler som leietakerne kan se langt etter: rentefradrag, skattefri utleie, skattefri salgsgevinst, tvungen sparing og mulighet til refinansiering.
Leietakerne får ingen slike fordeler, selv om de betaler skatt av inntekt og tjenester på lik linje med forbrukere som eier. Ulikhet mellom forbrukergrupper øker på denne måten.
Andelen som leier har økt siden finanskrisen. I Oslo øker andelen raskere enn i resten av landet – mer enn en av fire leier bolig i hovedstaden, viser tall fra SSB. Når boligprisene stiger mer enn lønnsveksten lukkes døren til boligmarkedet for stadig flere forbrukere.
Og til tross for dyrere tider er det lite som tilsier at boligprisene skal gå kraftig ned i sentrale områder.
Ingen er tjent med stor ulikhet mellom forbrukergrupper. Boligen vår er kanskje det viktigste forbruksgodet vi har. Før valget i 2021 var Arbeiderpartiet, SV, Venstre og Rødt enige med oss i at en ny husleielov hastet. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal «vurdere Husleieloven som forbrukerlov og sikre leietakere mer stabile leieforhold».
Fra regjeringen og departementet har vi siden da fått vage løfter om at husleieloven skal berøres i en ny stortingsmelding om bolig, senest fra statsråd Gjelsvik på NRK Dagsrevyen mandag 08.08.22.
Vi må understreke at en mindre justering av dagens lov er ikke nok, siden loven er gjennomgående lite forbrukervennlig. Litt flikking på enkeltbestemmelser løser ikke den strukturelle ujevnheten mellom utleier og leietaker.
Vi frykter at regjeringen ikke vil gjøre dette så grundig som de burde. Ettersom hele loven har gjennomgående svakheter, vil bare en totalrevisjon kunne gi både mer stabilitet til leietaker og gjøre utleie enklere og mer forutsigbart for utleier.
Et bredt sammensatt lovutvalg – slik dette arbeidet krever – bør nedsettes nå, det er ingen logikk i at dette skal vente på en fremtidig stortingsmelding.
