I løpet av de siste femti årene har vi gått fra å kriminalisere homofili til at samkjønnede par nå har mange av de samme rettighetene som andre par.
Holdingene vi nordmenn har fått til LGBT-personer har parallelt med dette gradvis blitt bedre.
Selv om vi på mange områder ser ut til å normalisere homofili, er det likevel et ord jeg mener gjør det motsatte. Nemlig ordet «skeiv».
«Det er skeivt. Den må rettes på!» eller «Spikeren ble skeiv. Ta den ut og prøv å slå på nytt».
Vi mennesker har en tendens til å ikke like ting som er skeivt. Når ble det normen å bruke dette begrepet om folk med en annen legning?
Ordet «skeiv» fremstår for meg som språklig latskap.
Jeg, som selv er kjæreste med en mann, sier aldri at jeg lever i et «skeivt forhold». Jeg foretrekker heller å si at jeg lever i et «samkjønnet forhold». Det er nøytralt ladet.
Samtidig beskriver det kjærlighet mellom to av samme kjønn uten forutsetningen om at begge nødvendigvis er homofile. Det passer bra for meg som er bifil.
Et slikt ord er inkluderende og fint å bruke i beskrivelsen av et ikke-heterofilt forhold. Dette er for øvrig et ord jeg gjerne kunne sett flere bruke.
For hvor kommer egentlig ordet «skeiv» fra?
Mange vil kanskje trekke paralleller til ordet «queer» som blir brukt av LGBT-personer på engelsk.
Men i motsetning til norsk bruker de på engelsk ikke ordet queer for å beskrive noe som er negativt. Ingen sier «That nail is queer». Det høres bare rart ut.
Skeiv er et ord som rommer veldig mye. Jeg har forståelse for at det for mange kjennes trygt for å unngå å si «feil». Samtidig stiller jeg spørsmål om hvorvidt ordet kanskje rommer for mye.
Ifølge «Det store medisinske leksikon» kan man også bruke ordet «skeiv» om folk som har seksuelle preferanser mot BDSM og andre former for fetisjme.
Jeg er skeptisk til at vi har et såpass godt brukt begrep som skjærer både legning, kjønnsidentitet og seksuell fetisjme under samme kam.
Selv om dette er tre minoriteter som gjennom historien på ulike måter har blitt undertrykt, så er de på mange måter forskjellige.
En seksuell fetisj kan du for eksempel like gjerne ha som heterofil. Å knytte seksuell fetisjme tett opp mot homofili kan forsterke sexfokuset i et miljø som allerede er sterkt preget av det.
Videre mener også flere «queer-forskere» at ordet ikke kan brukes for å beskrive homofile og bifile som lever det de kaller et «heteronormative forhold».
Det vil si oss homofile, bifile som ønsker å leve i et monogamt forhold med hus og være som en «vanlig» familie.
Med det understreker flere forskere at ordet «skeiv» først og fremst er et ord som beskriver polyamorøse og seksuelle frigjorte relasjoner.
Med denne definisjonen har det ikke nødvendigvis noe med seksuell legning å gjøre.
Allikevel har ordet blitt «mainstream» å bruke de siste årene. Ironisk nok er det LHBT-organisasjonene som er blant de flittigste brukerne. Eller de «skeive organisasjonene», som de selv og mange andre liker å kalle dem.
Ordet har også spredt seg til media og dagligtalen vår. Hvorfor skal samkjønnet kjærlighet beskrives med et slikt ord?
Det gjør bare at vi fortsetter å se på kjærlighet mellom to av samme kjønn som noe annerledes.
Alle skal få bruke de ordene de vil om sitt forhold. Jeg spør likevel om det er heldig å beskrive kjærlighet mellom to av samme kjønn med et ord som ikke nødvendigvis omhandler samkjønnet kjærlighet og kan være negativt ladet.
For meg er ikke ordet «skeiv» med på å normalisere homofili, men heller er med på å skape avstand.
Jeg er ikke noen språkekspert, men det er på tide å slutte å bruke ordet «skeiv».
Kanskje kan vi finne et nytt og inkluderende ord for å beskrive kjærlighet mellom to av samme kjønn.
