NRK Meny
Kronikk

Den norske bonden tar ansvar

Verken unge foreldre, ungdom eller barn kan grunnleggende matlaging lenger, mener Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som går i rette med «kjøttfiendene» fra Framtiden i våre hender og NOAH.

kylling

Kunnskapen om matlaging hos barn har gått i feil retning, og det har den norske bonden nå tatt et ekstraordinært ansvar for, skriver Anne Mari Halsan fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Denne kronikken er et svar til Kyllingpropaganda i norsk skole, publisert 2. juni.

NRK Ytring har tatt inn en kronikk fra Framtiden i våre hender (FIVH), NOAH og Dyrevernalliansen som i all hovedsak går ut på å angripe den norske bondens tilbud til grunnskolen i faget Mat og helse, tilbudt gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK).

Kronikken angriper både motiv, innhold og avsender, og fremmer påstander om skjulte agendaer fra kjøttbransjens side der vi faktisk beskyldes for å ville korrumpere barna våre.

Bryr oss om dyrevelferd

Vi leser kronikken i perspektiv av at forfatterne har som uttalte mål å legge ned opplysningsvirksomheten i landbruket og å stoppe folk fra å spise kjøtt. Det er selvsagt lov å ha motstridende interesser fra våre, men alvorligheten i angrepet gjør at vi synes det er på sin plass å ta frem noen faktiske forhold som kan belyse saken en smule mer objektivt enn det kjøttfiendene i FIVH og NOAH forfekter.

Vi har som hovedoppgave å bidra til økt omsetning av norske egg og norsk kjøtt. Det er en oppgave vi er veldig stolte av!

Anne Mari Halsan, direktør i OEK

Opplysningskontoret for egg og kjøtt er i sin helhet eid av alle norske kjøtt- og eggproduserende bønder. Vi har som hovedoppgave å bidra til økt omsetning av norske egg og norsk kjøtt, for å bidra til økt verdiskapning for eierne våre. Det er en oppgave vi er veldig stolte av! Det betyr selvsagt ikke at vi ikke bryr oss om dyrevelferd. Tvert i mot mener vi at det er en klar sammenheng mellom at dyr har det godt og at maten smaker godt.

En samlet landbruksnæring står bak fire opplysningskontor som i dag driver merkenøytral markedsføring for de norske råvarene fra landbruket. Fiskerinæringen gjør det samme, de utøver sin markedsføring gjennom Norsk Sjømatråd og kommunikasjonskanalen Godfisk, samt barnekonseptet Fiskesprell, som kjøres i norske barnehager og skoler.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Unge kan ikke mat

For de aller fleste mennesker er mat noe positivt, en helt essensiell bestanddel i et godt liv. Det er derfor vi snakker om matglede. Vi tror at betydningen den gode maten, måltidene og matgleden har i livene våre, er vesentlig i forhold til fysisk så vel som mental helse.

Når verken unge foreldre, ungdom eller barn kan grunnleggende matlaging lenger, har bøndenes opplysningskontorer en stadig viktigere rolle å fylle.

Anne Mari Halsan, direktør i OEK

Men for å kunne ta del i alt det gode maten og måltidet betyr for oss, må forbrukeren mestre matens- og matlagingens mest elementære ferdigheter. Og når verken unge foreldre, ungdom eller barn kan grunnleggende matlaging lenger, har bøndenes opplysningskontorer og fiskernes sjømatsråd en stadig viktigere rolle å fylle. Det er nettopp derfor opplysningskontorene domineres av mateksperter med høyskole- og universitetsutdannelse innen matfag, pedagogikk og ernæringsfag, i tillegg til formidlingsfag. Man kan stole på den veiledningen man får fra opplysningskontorene!

Populært og viktig fag

I mange år har vi iakttatt at faget Mat og helse mangler lærebøker. Det er et nedprioritert skolefag, der både timetall, kjøkkenfasiliteter og matbudsjett de siste fem tiår har gått i feil retning. På mellomtrinnet har ingen forlag på mer enn 50 år sett det økonomisk interessant å utgi et komplett læreverk. Og mindre enn tre av ti faglærere i barneskolen har noen som helst faglig spesialisering når de underviser barna våre i skolens mest populære, og kanskje viktigste, fag. Litt bedre stilt er faget på ungdomstrinnet, men bare så vidt.

Samtidig er bakteppet tiltagende alvorlig; norske barn har aldri vært mer overvektige enn nå. Diabetes type 2 øker urovekkende. Aldri har vi levd på mer ferdigmat enn heller. Lærerne må håndtere fedme og spiseforstyrrelser i samme klasserom.

Barnas kunnskap i feil retning

Den gamle kokeboken fra vårt kontor har vært en av flere elementer i lærernes verktøykasse, og det er med basis i denne boken kronikkforfatterne har grepet tak i «flaksende kylling» som et påstått bevis på bevisst villedende informasjon fra bonden og OEK. Kokeboken ble i sin tid skrevet i samarbeid med veterinærer og heimkunnskapslærere. Ordlyden var naturligvis ikke ment å villede barna, det var kun for å illustrere at kylling ikke ble alet opp i bur, sagt på en måte som barn kan forstå.

Ordlyden var naturligvis ikke ment å villede barna, det var kun for å illustrere at kylling ikke ble alet opp i bur, sagt på en måte som barn kan forstå.

Anne Mari Halsan, direktør i OEK

Den gamle kokeboken ble for øvrig også skrevet lenge før de offisielle kostrådene og nøkkelhullmerkingen kom på plass. Den har heller aldri gitt seg ut for å være et fullverdig læreverk, men er et av mange tilbud til skolene som de selv står hundre prosent fritt til å benytte seg av.

Allikevel har det ikke monnet ordentlig; kunnskapen hos barna har gått i feil retning, og det har den norske bonden nå tatt et ekstraordinært ansvar for. Gjennom OEK omprioriteres midler til å utvikle et læreverk for barn i faget Mat og helse. Før skolestart i august 2013 tilbys skolene et verk som gir hver enkelt elev på 6. og 9. trinn en egen kokebok, - gratis og til odel og eie. Skolen får klassesett av teoribøkene, lærerne får lærerveiledning og faget får sin egen nettportal med et fullt ut digitalisert tilbud som supplement til bøkene.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Ikke vår hovedoppgave

Læreverkene er utviklet i tett kontakt med helsemyndighetene, de er i samsvar med våre nasjonale kostholdsråd og de dekker alle kompetansemål for faget. Forfatterne er faglærere og ernæringseksperter, og oppskriftene er kvalitetssikret og tilpasset virkeligheten i 2013. For ordens skyld: Det er ikke kjøtt i grønnsakssuppen i dette læreverket, vi har tatt kritikken rundt tydelighet på det største alvor.

Ordlyden var naturligvis ikke ment å villede barna, det var kun for å illustrere at kylling ikke ble alet opp i bur, sagt på en måte som barn kan forstå.

Anne Mari Halsan, direktør i OEK

OEK er de første til å applaudere dersom andre tar over dette ansvaret på en skikkelig, faglig fundert måte, og gir skolene og elevene det de trenger. Vi har ikke som hovedoppgave å lage lærebøker, og selv om vi heller ikke har noe ansvar for å markedsføre grønnsaker eller grovt brød eller for å drive helseopplysning, så gjør vi faktisk det likevel.

På Matprat.no har vi etterhvert fått mange oppskrifter der verken egg eller kjøtt spiller hovedrollen. Vi tilbyr dette fordi vi mener et godt liv med et balansert kosthold også består av middager med fisk, korn og grønt. Også måltider helt uten kjøtt eller egg.

Må bygge på fakta

Vi har respekt for at ikke alle ønsker å spise kjøtt. Vi respekterer også at det finnes sterke meninger om dyrehold og dyrevelferd, og om kjøttproduksjon og miljø. Og vi er absolutt for en meningsutveksling om kosthold og helse.

Men la diskusjonene og meningsveksling bygge på fakta og dialog, så skal vi når som helst stille opp til en fruktbar debatt! Usaklighet, derimot, ønsker vi ikke å gi oppmerksomhet. Da vil vi helle bruke tiden på å snakke med våre mer enn én million unike brukere som hver eneste måned aktivt søker oss for inspirasjon og matglede. Samt til å bistå alle de lærerne på landets skolekjøkken som ønsker å dra nytte av vår matkompetanse til beste for den oppvoksende slekt.