NRK Meny
Kronikk

Den globale helsetrussel

Norge bør ta en ledende rolle i det livsviktige arbeidet mot antibiotikaresistente bakterier.

ANTIBIOTIKA MEDISIN

Barn som får flytende antibiotika. Men det finnes livsfarlige, motstandsdyktige bakterier som i økende grad rammer pasienter i Norge og resten av verden. Vi står overfor en global og massiv helsetrussel, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Antibiotika er ryggraden i moderne medisin. Disse legemidlene har gitt menneskeheten overtaket på potensielt dødelige sykdommer. Antibiotika har muliggjort moderne medisin og kirurgi. Et keisersnitt eller en hjerteoperasjon betyr ikke lenger at man risikerer å dø av en livsfarlig infeksjon etter inngrepet.

Men nå er det fare på ferde. Massivt overforbruk og feilbruk har ført til at medisinen står i fare for å miste sin livreddende effekt. Bakterier som utvikler motstandsdyktighet blir farligere ved at de ikke lar seg knekke. Vi kan ikke sitte stille å se på at moderne medisin sklir mellom fingrene våre.

Flere innser alvoret når dødstallene stiger og de skremmende medieoppslagene om dødsbakteriene kommer hyppigere. Vi trenger større årvåkenhet hos fagmiljøer, myndigheter og i samfunnet ellers. Men det går altfor sakte og tiltakene er ikke slagkraftige nok.

Tenke globalt, handle lokalt

Løsningen ligger blant annet i forpliktende internasjonalt samarbeid om strengere regelverk og ny forskning. Her har Norge en mulighet til å bidra. Vi har ekspertisen, erfaringene og ressursene til å handle i kompliserte globale helsespørsmål og besitter høy tillit internasjonalt. Det globale vaksineinitiativet GAVI, som Stoltenberg I-regjeringen var en av pådriverne for, er et godt eksempel. Vaksiner finansiert av GAVI har reddet titalls millioner barn over hele verden.

Så skal vi også gjøre mer hjemme. For selv om Norge har et lavere antibiotikaforbruk enn mange land, må også vi redusere bruk og hindre feilbruk bedre. I tillegg er det viktig å se på muligheter for å begrense importen av multiresistente bakterier fra personer som har mottatt behandling i utlandet.

Vi kan ikke bare prate, vi må ta tak i den akutte og farlige sitasjonen vi har ført oss selv opp i.

Antibiotika-fond

Vi trenger et nytt forsknings- og utviklingsfond for å få frem nye antibiotikapreparater. Pengene fra fondet skal bidra til utvikling og forskning av nye antibiotikum. Et slikt fond krever internasjonalt samarbeid mellom mange land, og statene og legemiddelindustrien bør spleise på finansieringen av fondet. Fondet bør drives av et uavhengig internasjonalt organ, som kan opprettes etter lignede modell som GAVI. Å skape høy tillit til organet er helt avgjørende for at det kan lykkes.

Dette haster. Det er snart 20 år siden sist det kom et nytt antibiotikum på markedet. I tillegg til et forsknings- og utviklingsfond, må et internasjonalt samarbeid bidra til å finne nye måter statene kan betale legemiddelselskapene for nye antibiotika-preparater. Et av problemene i dag, er at de såkalte forretningsmodellene til de private selskapene, ikke gjør utvikling av nye antibiotika lønnsomt. Her foreligger det konkrete forslag fra industrien og eksperter som Norge bør støtte.

For selv om Norge har et lavere antibiotikaforbruk enn mange land, må også vi redusere bruk og hindre feilbruk bedre.

Paris-avtale om antibiotika

I tillegg må fondet understøtte nye krafttak for forebygging av feil- og overforbruk av antibiotika. Vi foreslår derfor at Norge bruker apparatet vi har både hjemme og i utenrikstjenesten til å gå i front i arbeidet med å etablere en global, forpliktende avtale mot feilbruk av antibiotika. I påvente av en slik avtale, foreslår vi at Norge må beskytte og bruke handlingsrommet vi og andre land har til å regulere antibiotikabruk i matproduksjon. Dette er særlig viktig i arbeidet med internasjonale handelsavtaler.

Norge har i tillegg praktiske erfaringer med hvordan matproduksjon kan foregå uten særlig bruk av antibiotika. Vi har langt på vei utfaset bruken i for eksempel oppdrettsnæringen. Løsningene som er utviklet inkluderer bruk av fiskevaksiner. Disse løsningene kan eksporteres til andre land som sliter med problematikken. Og i retur får vi og resten av verden redusert antibiotikabruk.

Det er snart 20 år siden sist det kom et nytt antibiotikum på markedet.

Vi trenger helter

På et internasjonalt ekspertmøte om antibiotikaresistens i Amsterdam før sommeren, deltok den thailandske legen og folkehelseeksperten Suwit Wibulpolprasert. Han fortalte hvordan man bare i Thailand får kjøpt antibiotika reseptfritt ved 400 000 utsalgssteder. Det sier noe om det massive volumet av misbruk. Det gjør det også lettere å forstå hvorfor enkeltland alene ikke kan bremse utviklingen. Og da har vi ikke vært innom hvordan landbruk og oppdrettsnæring pøser ut antibiotika i store deler av verden. Det er livsfarlig, og det må stoppes.

På spørsmål fra salen om hva som nå måtte til, svarte dr. Wibulpolprasert noe klokt: «Vi trenger flere helter», sa han. Det han mente, var at verden trenger flere som tar politisk lederskap og handler. Vi kan ikke bare prate, vi må ta tak i den akutte og farlige situasjonen vi har ført oss selv opp i.

Norge bør lytte til denne bønnen. Vi kan ta et slikt ansvar, og da bør vi også gjøre det. Det er mulig å løfte flere konkrete tiltak mot antibiotikaresistens øverst på den helsepolitiske dagsordenen. Men da må vi løfte sammen. Vi utfordrer statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Børge Brende (H) og helseminister Bent Høie (H) til å bli med.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter