Cyberangrep og cyberoperasjoner har foreløpig inntatt en mindre rolle enn forventet i krigføringen i Ukraina. Sosiale medier har fått en desto større betydning. Ukraina og de globale tech-selskapene har nemlig en gjensidig nytteverdi av hverandre i denne krigen.
Bruken av sosiale medier og teknologi i Ukraina viser betydningen av å skape narrativer gjennom å spre informasjon og kan best beskrives som «weapons of the weak» i en ny drakt.
Dette har vist seg å være en effektiv måte å yte motstand på for president Volodymyr Zelenskyj.
Et mørkt tiår for sosiale medier
Det forrige tiåret startet optimistisk i 2011 med bruken av sosiale medier i opptakten til den arabiske våren.
Facebook og Twitter var viktige plattformer for å samordne og spre informasjon om protestene. Ved hjelp av sosiale medier ble også internasjonale medier oppdatert. Det bidro til økt internasjonal oppmerksomhet om opprørernes krav.
Men pendelen svingte. De digitale verktøyene ble i stedet et overvåkingsverktøy for de autoritære regimene. I 2012 hadde opprørene enten blitt slått ned eller opprøret hadde blitt til borgerkrig.
I tillegg har folkemordet i Myanmar, påvirkningskampanjene under Brexit-valget og 2016-valget i USA, samt «fake news» og polariseringstendenser ført til mye og sterk kritikk av de globale tech-selskapene. Nå har de kanskje en mulighet til å fremstå i et bedre lys.
Det har også skjedd en viktig utvikling siden den arabiske våren som gjør at situasjonen i dag ser annerledes ut.
I 2010 hadde Facebook 500 millioner brukere, i dag har plattformen 3 milliarder. Den samme veksten gjelder også for Instagram og Twitter. I tillegg kommer nye plattformer som Snapchat og TikTok.
Det betyr at det er flere som kan lage og motta innhold. I tillegg har folk over hele verden, og spesielt yngre generasjoner, blitt mer vant til å motta nyheter via sosiale medier.
Bilder, historier og filmer fra ofrene i denne krigen går verden over og vil bidra til å endre våre oppfatninger av krig. «Historien blir skrevet av seierherrene», sies det. Nå blir historien livestreamet.
En stor forskjell på den arabiske våren og Ukraina-krigen er at sosiale medier ikke blir forsøkt kontrollert eller slått av i Ukraina. Den ukrainske regjeringen omfavner dem og gjør alt de kan for å holde plattformene åpne.
Renvasking
De globale tech-selskapene står nå i kø for å kaste seg på i kampen for det «gode». Ukraina og plattformene har her funnet sammen om noe som i stor grad tjener dem begge.
Tech-selskapene har gått gjennom et tiår med beskyldninger for alt fra å skape en «post-fakta-verden» til mer ensomhet. Nå bidrar de i stor grad til å skape samhold, vekke følelser og styrke moralen i Ukraina, men også verden over.
Den ukrainske FN-ambassadøren reiste seg under møtet i FNs sikkerhetsråd og holdt opp telefonen sin for å vise videoklipp av at invasjonen av Ukraina hadde begynt og at den russiske FN-ambassadøren løy.
Ukrainas digitaliseringsminister Mykhajlo Fedorov er født i 1991 og er bare så vidt over 30 år. Han tilhører den første generasjonen av politikere som ikke kjenner en verden uten internett.
Fedorov var Zelenskyjs valgkampleder da han vant i 2019. Han vet hvordan man skal bruke sosiale medier.
Nå kommuniserer han direkte og åpent via Twitter med de store tech-lederne, som Elon Musk, Tim Cook og Jeff Bezos, i tillegg til lederne for PayPal, Netflix, YouTube og Microsoft. Tech-selskapene har valgt side. De blokkerer russisk propaganda, de beskytter Ukraina mot cyberangrep, de bidrar med etterretning og kutter leveranser til Russland.
26. februar sendte Fedorov en tweet til Elon Musk: «@elonmusk, while you try to colonize Mars – Russia tries to occupy Ukraine! While your rockets successfully land from space – Russian rockets attack Ukrainian civilian people! We ask you to provide Ukraine with Starlink stations and to address sane Russians to stand.»
Svar fra Musk kom samme dag og to dager senere kom det en ny tweet fra Fedorov: «Starlink – here. Thanks, @elonmusk.» «You are most welcome.» svarte Musk.
Fedorovs rop om hjelp på Twitter har også en symbolsk effekt. Dette bidrar veldig sterkt inn i en global fortelling om at Ukraina er et moderne land som behersker den digitale teknologien, er opptatt av åpenhet og fri flyt av informasjon, at de spiller på lag med tech-selskapene og at de representerer framtiden.
Hva skjer i Russland?
Russland er et av verdens mektigste land militært, og det har også i lengre tid utviklet offensive cybervåpen. Men de har ikke kommet så godt opp av startgropen når det gjelder informasjonskampen om hva som skjer i Ukraina. Kanskje startet de for sent, eller kanskje fikk de aldri en sjanse til å komme på banen.
Åpenhet og publisering fra vestlig etterretning og selvorganiserte kanaler på Telegram og Reddit som fortløpende dokumenterte de russiske planene om å angripe vant fram og viste seg å stemme.
Russland er motsatsen til Ukraina. Mediekanaler kontrolleres og sensureres. Sosiale medier utestenges.
Det finnes alternative medier, men de blir stadig færre. Men den russiske fortellingen ser ikke ut til å ha noen gjennomslagskraft i store deler av verden og kanskje heller ikke hos den yngre delen av befolkningen i Russland.
Gjensidig nytteverdi
Via sosiale medier livestreames en fortelling om to land som fremstår som om de står på hver sin side av historien – nytt mot gammelt, arkaisk mot moderne, diktatur mot demokrati, transparens, og fri flyt av informasjon mot kontroll og sensur.
På den ene siden bidrar de globale tech-selskapene med effektive verktøy for Zelinskyj og hans digitaliseringsminister.
På den andre siden kan tech-selskapene i denne krigen få vist hvordan de støtter «det godes kamp» og renvaske seg etter et tiår der de har vært ganske langt nede i gjørma.
