Den digitale barndommen

I Aktuelt på NRK2 27.10 uttalte tyske Manfred Spitzer, psykiater og hjerneforsker, at bruk av nettbrett er skadelig for barn. Spitzer mener at barn ikke kan nyttiggjøre seg innhold fra digitale verktøy, og selv om de mestrer det, er problemet at det ikke er virkeligheten de møter på skjermen. «Virkeligheten er rikere. Den har berøring, følelser, lukt og alt annet. Og det er ekte mennesker der, ikke en avatar eller en skjerm», sier Spitzer, som mener at barn må få opplevelser og erfaringer i den virkelige verden for å utvikle hjernen.

Stimulerende dataspill

De lærde strides. Trond Ingebretsen, direktør for nasjonalt senter for IKT i utdanningen, peker på et eksperiment som er gjort på Max Planck instituttet i Tyskland, som kommer til motsatt konklusjon. Eksperimentet kom frem til at spilling stimulerer hjernen på romforståelse, hukommelse, strategisk planlegging og finmotorikk. Ingebretsen er imidlertid enig i at overdreven og monoton spilling kan være skadelig.

Det har også vært hevdet at alle barn må få tilgang til nettbrett i barnehagen for å utjevne sosiale forskjeller. Det påstås at barn uten tilgang til digitale hjelpemidler hjemme blir akterutseilt i skolen dersom ikke barnehagen kan kompensere for dette. Dette blir presentert som en ny versjon av den såkalte «Matteus-effekten». Det innebærer at de som har mye med seg av sosial og kulturell kapital inn i skolen lettere blir skolevinnere og får igjen med renter, mens de som har mindre i utgangspunktet, får lite eller ingenting igjen av sin skolegang. Tilgang til digitale hjelpemidler som lesebrett for alle i barnehagen presenteres som en av måten dette kan forhindres på.

LES: Advarer mot Ipad i barnehagen

Må brukes med fornuft

La det derfor være helt klart, nettbrett både i barnehage og skole har mange fine anvendelsesmuligheter. Vi har selv sett det i bruk på kreative og spennende måter.

Et godt eksempel er Myrertoppen barnehage i Oslo hvor fokus er flyttet fra konsument av digitale medier til produsent. Her bruker barn digitale verktøy til å lage digitale fortellinger, fotobøker, og til å dokumentere turer i nærmiljøet. I prosessen er barna aktive produsenter og ikke passive konsumenter. Vi har dessverre også sett mye bruk som er ganske ureflektert, hvor man slår i hjel dødtid og hindrer uro ved å plassere barn foran skjerm istedenfor å engasjere seg i barna selv. Digitale verktøy skal aldri erstatte tilgang på voksnes oppmerksomhet, og det skal ikke brukes i enhver situasjon. Men at nettbrett bør tas i bruk som ett av flere pedagogiske verktøy der det er egnet – absolutt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Boka er fortsatt viktig

At nettbrett i alle barnehager i noe grad utjevner sosiale forskjeller bør ikke gjøre oss blinde for andre forhold som skaper sosiale forskjeller i enda større grad. Utfordringen er antageligvis større ved bruk av bøker. Å orientere seg i en bok med sidetall, kapitler og innholdsfortegnelse, er ikke så enkelt og intuitivt som å orientere seg på nettbrettet.

Pr. i dag er fortsatt boka en viktig kilde til informasjon i skolen. Derfor vil det å gi alle barn erfaring med bok som medium fortsatt være viktig, og nok viktigere enn tilgang til nettbrett, i barnehagen.
Men det er andre og mer bekymringsfulle forhold som kan komme til å skille barn med hensyn til forutsetninger for god læring i tiden som kommer enn erfaring med bok eller nettbrett.

Ut i naturen

Kan hende det etter hvert vil gå et skille mellom de som har vært i et sauefjøs, kjent lukta og tatt på ullen og de som kun kjenner sauen som et bilde i en bok eller en «app» om dyrene på gården. Kan hende vil det gå mellom de som har bygget hytte i et tre og de som aldri fikk muligheten til å balansere planker og verktøy på gyngende grener høyt over bakken.

Vi er enig med Spitzer når han påpeker viktigheten av å ha rikt med primærerfaringer i sanseorganene og muskulaturen som basis for gode kognitive læringsprosesser. Det holder ikke å ha en dyktig sveipefinger.
Om man liker det eller ikke; digitale verktøy er kommet for å bli, også blant de yngste barna. Klok og kritisk bruk av dette er derfor nødvendig å utvikle. Men det vil være viktig å balansere barnas digitale livsverden med andre former for livsutfoldelse. La alle barn få oppleve rikelig med utelek hvor kropp og sanser aktiveres, og gi dem et mangfold av sanselige erfaringer. La barna møte et mangfold av mennesker i alle farger og fasonger, ansikt til ansikt i lek der avlogging ikke er et alternativ.

LES: Barn vil heller ha nettbrett enn leker

Leken er viktigst

Dette er jo kvaliteter som barnehagen allerede er fulle av, vil man kunne innvende.

Historisk, ja, men vi mener det etter hvert vil kreve en sterkere bevissthet og en bedre evne til prioritering å bevare rommet for disse aktivitetene, når barnehagen stadig presses i retning av å være et læringsrettet forværelse til skolen. Det er dette som gir grunn til uro.
Man trenger ikke slutte seg til Manfred Spitzers korstog mot digitale verktøy i barnehagen for å gjøre slike prioriteringer. Det handler om både å forstå hvordan digitale verktøy kan brukes på gode og kreative måter, men også å forstå hva det aldri kan erstatte.