Hva skjedde egentlig da Janne Jemtland døde? Hva skjedde med henne etterpå? Og når ble hun dumpet i Glomma? Det er spørsmål bare Svein Jemtland kan svare på. Men han forteller ikke sannheten, i alle fall ikke hvis vi skal tro på vitnene i drapssaken.
Som aktor selv sa det på første dag av rettssaken: «Det helt sentrale for retten blir å finne ut om skuddet gikk av ved et uhell, eller om tiltalte skjøt sin kone.»
Og allerede her er det mulig å stille spørsmål ved ektemannens forklaring. Han hevder at de to kranglet, at kona trakk frem en pistol, og at skuddet gikk av ved et uhell da han forsøkte å overmanne henne.
Men i retten i går fikk vi høre våpentekniske eksperter fra Kripos trekke denne forklaringen i tvil. De mener et slikt hendelsesforløp ville gjøre det svært vanskelig å trykke inn avtrekkeren, og at det i så fall må ha skjedd med stor kraft. Ekspertene mener også at skuddet ble avfyrt minst fem centimeter fra hodet til avdøde. Konklusjonen deres er ikke egnet til å underbygge tiltaltes forklaring.
Og hva med pistolen som ble brukt? Ektemannen hevder det var Janne som kjøpte og betalte for den, og at hun ville ha den fordi hun følte seg utrygg. Men minst seks vitner sier det var Svein Jemtland som eide pistolen, og at han nærmest stolt viste den frem til flere av dem.
Hva skjedde så med Janne etter at hun var død? Ektemannen hevder at han pakket liket av kona inn i plast og la det i bagasjerommet på bilen sin. Han sier at han deretter kjørte rundt med liket i bilen hele den påfølgende dagen, før han om kvelden flyttet det over til en annen bil. Samme natt skal han ha kjørt til Eid bru i Våler og dumpet Janne i Glomma.
Men også denne delen av forklaringen stemmer dårlig med bevisene i saken. De rettsmedisinsk sakkyndige går nemlig langt i å utelukke et slikt hendelsesforløp. De mener det i så fall ville etterlatt tydelige dødsflekker på avdøde. Rettsmedisinerne mener kona døde av drukning, og at hun ble lagt i «et fuktig miljø» innen kort tid.
Forklaringen stemmer heller ikke med de tekniske undersøkelsene av bilene som ektemannen disponerte. En teknisk ekspert fra Statens vegvesen slår nemlig fast at ingen av bilene kan ha kjørt så langt som til Eid bru i Våler før tidligst 2. januar. Dette vet han fordi han har lest av kjørecomputerne i bilene. Her går det frem eksakt hvor langt bilene har kjørt på forskjellige datoer. Og konklusjonen er klar; mellom Brumunddal og funnstedet er det nesten åtte mil hver veg, og ingen av bilene har kjørt denne avstanden før fire dager etter drapsnatten.
Dermed er det grunn til å anta at politiet mener Janne ble gjemt et annet sted denne natten, og at hun først flere dager senere ble senket i Glomma. Hvor hun lå gjemt er fortsatt en gåte for etterforskerne. Vi vet at politiet har tatt vannprøver i flere bekker og elver i området rundt Brumunddal, men uten resultat.
Hvis vi legger dette til grunn må det imidlertid være en som vet – nemlig den drapstiltalte ektemannen. Mye tyder på at Svein Jemtland ikke har sagt alt han vet i denne saken. Hvorfor han ikke har lagt alle kortene på bordet er imidlertid et godt spørsmål. Han ville utvilsomt hatt sitt å tjene på det, slik denne saken står nå kan han neppe håpe på særlig mye i strafferabatt. Snarere tvert imot, mange vil mene at det foreligger en rekke skjerpende omstendigheter.
Hva som skjedde med Janne Jemtland er noe mange lurer på. Både politi, presse og sikkert også rettens medlemmer. Og hele lokalsamfunnet i Brumunddal.
Som tidligere lensmann Terje Krogstad sa i sin forklaring i ettermiddag: «Saken utløste en utrygghet i hele bygda».
Men verst er det selvsagt for Jannes to sønner, på 11 og 14 år. De fortjener et skikkelig svar på hva som skjedde med moren deres. Slik det ser ut nå kommer ikke denne rettssaken til å gi dem disse svarene.
