Dagen da demokratiet døde

«Demokratiet 1985 – 2016». Illustrasjonen fra den venstreorienterte avisa Brasil de Fato viser demokratiets egen gravstein, datert fra militærdiktaturets fall i 1985 og omkranset av blant annet det amerikanske flagget, en gul badeand og et overvåkningskamera med logoen til gigantmediehuset O Globo.

Den ble publisert like etter at flertallet i Senatet onsdag stemt e for en endelig avsettelse av president Dilma Rousseff. Med 61 mot 20 stemmer fullbyrdet avstemningen en riksrettsprosess som har blitt gjennomført tross, massive protester og krass kritikk.

Fra krise til kupp

12. mai i år ble Michel Temer fra det konservative høyrepartiet PMDB innsatt som interimspresident i påvente av den avgjørende avstemningen i riksrettssaken mot Rousseff. Internasjonale medier, sosiale bevegelser og akademikere har kritisert prosessen for manglende gjennomsiktighet og demokratiske midler.

Lekkasjer i etterkant avslører dyp korrupsjon hos de samme politikerne som ledet fram kravet om riksrett. Enorme demonstrasjoner i de største byene krevde umiddelbar avgang av Temer og hans utelukkende hvite og mannlige regjering. Det som på den ene siden ble løftet fram som et krav på riksrett, ble av andre omtalt som et kuppforsøk.

Den politiske krisa i Brasil har imidlertid røtter i den pågående økonomiske krisa. Alvorlige utfordringer som lave eksportpriser, høy inflasjon og nærmere 12 millioner arbeidsløse har blitt dårlig håndtert av Rousseffs regjering. På nyåret var oppslutningen hennes redusert til rekordlave ti prosent. Den gule anda har blitt et symbol på en storstilt kampanje mot høyere skatter og brukt av demonstranter hovedsakelig fra høyresida som ønsket riksrett. Samtidig har de mektige og elitestyrte mediehusene støttet opposisjonen i prosessen som til slutt onsdag endte med Rousseffs endelige avsettelse.

Selger alt som selges kan

Planer om privatiseringer og kutt i sosiale programmer ble kunngjort av interimsregjeringen allerede i mai. Temer har tidligere uttalt at han «vil selge alt som kan selges», og særlig infrastruktur og strømselskaper vil bli rammet av privatiseringen. Presidenten gjeninnførte slagordet «orden og framskritt», som sist ble brukt under militærdiktaturet og gir dårlige assosiasjoner.

Brasil er et av landene i verden med størst ulikhet, og Rousseffs forgjenger Luiz «Lula» da Silva ble internasjonalt anerkjent for sin sosiale reformpolitikk fra 2002. Nå trues imidlertid programmer som gir penge-, utdannings- og boligstøtte til landets fattigste. Kunngjorte kutt i sosiale programmer, tyder på at det er den marginaliserte og fattige delen av befolkningen vil bli hardest rammet av det politiske skiftet.

En søramerikansk Berlusconi

Flere latinamerikanske ledere var raskt ute med å fordømme Rousseffs avsettelse, og land som Venezuela, Ecuador, Cuba og Bolivia har allerede trukket sine ambassadører ut av Brasil. João Paulo Rodrigues, en av lederne i Latin-Amerikas største sosiale bevegelse for jordreform (MST), er bekymret for den nyliberale politiske kursen til Temer: «Han vil være politisk beslektet med en Berlusconi-regjering, en kuppmaker med blikket mer vendt mot USAs interesser heller enn Sør-Amerika» sier Rodrigues i et intervju med undertegnede.

Temer er selv suspendert fra å stille til valg i åtte år på grunn av å ha mottatt ulovlige valgkampbidrag, i tillegg til å også ha blitt anklaget for korrupsjon.

Internasjonal presse har kommet med harde ord rundt Brasils riksrettsprosess. The Washington Post mener Rousseffs politiske motstandere stemte for hennes avgang fullt bevisste om urenhetene i rettsprosessen. Le Monde kaller det et iscenesatt kupp. MST og andre som høylytt protesterer mot Temer-regjeringen mener de nasjonale mediene derimot har spilt en sentral rolle for å felle Rousseff.

Latinamerikansk høyrevind

Det brer seg en høyrevind i Latin-Amerika, og mange av de sosiale utjevningsprosjektene man har sett de siste 15–20 årene er nå trua. I fjor vant den høyrekonservative Mauricio Macri fram i Argentina, og de venstreorienterte regjeringene taper terreng. Etter fire strake valgseire og 13 år med Arbeiderpartiet (PT) i regjeringsposisjon har nå Brasils politiske kurs tatt en kraftig høyresving.

Uten en eneste kvinne eller svart person representert, og med sju av 21 ministre involvert i landets største korrupsjonsetterforskning, har høyresiden i Brasil altså fintet seg forbi valgurnene og inn til makta. «Orden og framskritt» vekker fram gufs fra det tjue år lange fascistiske militærdiktaturet og midlene høyresiden har brukt for å komme til makta mangler utvilsomt demokratisk ryggrad.

Nå gjenstår det å se om Temer-regjeringen gir nytt politisk innhold til det gamle slagordet eller om også den utøvende politikken vil reprodusere handlinger som tilhører historien.