NRK Meny
Kronikk

Brexit: Hva skjer med Norge?

Hvis Storbritannia forlater EU blir også utenforlandet Norge mer utrygt.

BRITAIN-EU-POLITICS-BREXIT

DEN STORE DEBATTEN: Usikkerheten er stor foran Storbritannias folkeavstemning i morgen. Her er Boris Johnson fra Det konservative partiet, Labours Gisela Stuart, Energiminister Andrea Leadsom, BBCs programleder David Dimbleby, lederen for det Skotske Konservative partiet Ruth Davidson og Londons Ordfører Sadiq Khan i BBCs store fjernsynsdebatt i går.

Foto: STEFAN ROUSSEAU / Afp

Storbritannia holder straks folkeavstemning. Vi vet stort sett hva «Remain» vil bety, mens det er usikkert hva som skjer dersom «Leave» vinner. Målingene viser nesten dødt løp.

Jeg liker normalt ikke å spå om fremtiden, men la oss spekulere om noen mulige effekter av «Leave» for Norge.

Usikkerhet om Europa

Den viktigste effekten er at det blir uro og usikkerhet om den fremtidige europeiske politiske og økonomiske orden.

Brexit vil være vanskelig for Storbritannia og vil trolig føre til regjeringskrise. Men for EU vil det være den den dypeste krisen noensinne. Mange EU-land, og sikkert Storbritannia også, vil umiddelbart forsøke å redusere usikkerhet og berolige markeder, men alle vet at skilsmisser er smertefulle og vanskelige.

En eventuell Brexit vil forsterke den politiske tillitskrisen vi nå opplever mellom land og på tvers av grensene, det vil forsterke polariseringen i europeisk politikk, og at det trolig også vil øke avstanden mellom eliter og velgere.

Risikoen for spredning til andre land vil også være stor. EU kan leve med at noen relativt perifere land kan gå ut, men dersom store eller sentrale land ønsker dette, vil det være katastrofe. Lederen i Front National i Frankrike, Marine Le Pen, har lovet en folkeavstemning om Frexit, seks måneder etter at hun eventuelt blir valgt til fransk president våren 2017.

Som et lite land med en åpen økonomi, vil stabilitet og forutsigbarhet alltid være å foretrekke for Norge. De europeiske land er Norges viktigste politiske og sikkerhetspolitiske samarbeidspartner, vår viktigste handelspartner og en stor del av Oljefondet er investert i Europa. Usikkerhet i Europa vil ramme Norge negativt.

Redusert evne til felles problemløsning

Om EU endres, stagnerer, eller oppløses, vil Europa bestå. Behovet for samarbeid, koordinering og arbeidsdeling vil ikke forsvinne, men europeiske lands muligheter for effektiv problemløsning på en fredelig og forutsigbar måte vil svekkes dersom det organiserte og regelbaserte samarbeidet svekkes.

Usikkerhet i Europa vil ramme Norge negativt.

Noen har ment at en eventuell Brexit kan gjøre integrasjonen i EU enklere blant dem som blir igjen. Tysklands finansminister har sagt klart fra at så ikke er tilfelle. Brexit-avstemmingen vil være et varsel om behovet for reformer av EU, men trolig vil evnen til reform bli mindre.

Forhandlingene om britisk tilknytningsform vil nødvendigvis ta oppmerksomheten bort fra viktige reformer knyttet til vekst og konkurransekraft, klima, migrasjon, sikkerhet, grensekontroll, digitale markeder og Europas forhold til omverdenen. Mange viktige reformer er allerede forsinket og vil forsinkes ytterligere.

Vi må derfor forvente at EUs evne til problemløsning blir dårligere, i alle fall i en periode, noe som vil være uheldig for Norge.

Europas rolle i verden

Det er i dag et betydelig sikkerhetspolitisk samarbeid og en arbeidsdeling mellom Nato og EU. Norge er en del av denne sikkerhetsarkitekturen. Storbritannia er viktig for sikkerheten i EU og Nato.

Dersom Storbritannia trekker seg ut vil det trolig ha negative effekter for Europas sikkerhet, det vil kunne vanskeliggjøre Nato samarbeidet og det vil kunne svekke det transatlantiske samarbeidet.

Forsvar og sikkerhet i Norge er avhengig av stor grad av tillit, samarbeid og solidaritet mellom europeiske land og innad i Nato.

Hvilken tilknytning til EU?

I tilfelle Brexit, vil britene mest trolig søke en løsning for seg selv, og de vil muligens foretrekke en løsning som begrenser fri bevegelse av personer. Noen i «Leave kampanjen» har antydet at de ønsker at det skal skje snarlig, og at fri bevegelse skal begrenses i 2019.

Forsvar og sikkerhet i Norge er avhengig av stor grad av tillit, samarbeid og solidaritet mellom europeiske land.

Utmelding kan skje etter artikkel 50 i traktaten. Eventuelle forhandlinger mellom EU og Storbritannia skal da avsluttes innen to år, men det kan bli krevende å avslutte i tide. Kanskje kan man finne en måte å søke løsninger uten å sette i gang stoppeklokken.

Utmelding kan bety ut av EU, men også EØS. (Alle EU-land er også medlemmer i EØS) I et slikt scenario vil Norge måtte forhandle med Storbritannia, kanskje sammen med andre EFTA land, men det kommer trolig først i neste rekke. Dersom Storbritannia og EU lykkes med å finne en alternativ modell, er det ikke usannsynlig at noen her hjemme vil vurdere britenes løsning som mer interessant for Norge også.

Inn i EØS?

Et annet alternativ er at Storbritannia kan velge å raskt melde seg ut av EU, men forbli i EØS. De kan gjøre det ved å melde seg inn i EFTA. En slik løsning vil redusere usikkerhet om Storbritannias fremtidige tilknytning og vil sikkert bli omfavnet av mange av dem som har økonomiske interesser av stabilitet og samarbeid.

Marine Le Pen

«FREXIT» neste skritt? Lederen i Front National i Frankrike, Marine Le Pen, lover folkeavstemning om fransk utmeldelse dersom hun vinner presidentvalget i 2017.

Foto: DOMINIQUE FAGET / Afp

Så langt har EØS-sporet vært avvist av mange i Storbritannia fordi det ikke vil gi innflytelse og fordi man likevel må akseptere fri bevegelse av personer. Men, etter avstemmingen er det ikke «Leave»- kampanjen som vil diktere utviklingen.

I det britiske parlamentet er det et stort flertall for å forbli i og samarbeide tett med EU. Det er ikke urimelig å anta at flertallet der vil søke et slags kompromiss som er både «utenfor og innenfor». EU har også mange ganger sagt at de vil foretrekke en EØS-modell for tredjeland. Med en EØS-løsning sikres ensartet regelverk, samtidighet og domstolskontroll.

Mange viktige reformer er allerede forsinket og vil forsinkes ytterligere.

Storbritannia i EFTA vil være utfordrende for Norge. For det første vil Norge måtte stemme om de vil akseptere Storbritannia i EFTA. For det andre, vil det for alvor aktualisere det faktum at EFTA-siden i EØS alltid snakker med en stemme. Dersom Norge, Island eller Liechtenstein ønsker å reservere seg mot en rettsregel i EØS, vil det gjelde for alle EFTA-landene.

En av grunnene til at EØS har fungert er nemlig at EFTA-siden har stått sammen i alle saker og at de ikke har stoppet sakene for hverandre. Med mer uensartethet på EFTA-siden vil sannsynligheten for enighet reduseres. Det blir mer friksjon i EØS og dynamikken vil kunne endres. Dersom man er på det spekulative sporet, kan en heller ikke utelukke at britene eventuelt vil ønske å bruke reservasjonsretten i EØS for å gradvis trekke seg ut av samarbeidet, og derigjennom kanskje også oppnå å stoppe fri bevegelse av personer. Da vil også Brexit kunne ha endret Norges tilknytningsform til EU.