Bråk og dårlig stemning uansett

Det ligger ikke for optimister å gjøre opp status når lærerstreiken er godt inne i sin trettende uke. Partene har ikke nærmet seg en millimeter, kamplysten er like stor, tonen er bitrere og politikerne kvier seg for å gripe inn.

Likevel kan det se ut som det går mot tvungen lønnsnemnd denne uka. Det er ikke uproblematisk.

Provokasjoner og bjørnetjenester

Politikerne er generelt svært varsomme med å gripe inn og på den måten uthule streikeretten. Derfor er de også livredd for å sende signaler som kan oppfattes som at det går mot tvungen lønnsnemnd.

Politikerne frykter også å gjøre seg selv en bjørnetjeneste ved å gripe inn. Blir det for lett for partene i arbeidslivet å ikke komme til enighet, kan det skape nye problemer ved neste korsvei.

En ekstra utfordring for streikende i offentlig sektor er at de nesten alltid vil ramme en uskyldig tredjepart. Skal man ta hensyn til det, vil disse yrkesgruppene i praksis få redusert streikeretten.

Likevel er det mye som tyder på at den samlede belastningen for barn og unge nærmer seg en grense for hva som oppleves akseptabelt.

Anekdotisk

Men dersom en lærerstreik blir avsluttet av hensyn til liv og helse, vil det være en helt ny situasjon. I motsetning til når et hus brenner eller et ambulansefly står på bakken, er det ikke på samme måte akutt. Lærerne vil hevde at psykisk syke elever kan få hjelp av helsevesenet selv om de mister mattetimer.

Det betyr ikke at ikke streiken kan ha store negative konsekvenser for mange barn og unges psykiske helse. Særlig gjelder det utsatte barn som er avhengig av støtte og faste rammer i hverdagen.

Derfor letes det nå etter en begrunnelse som står seg juridisk. Anekdotiske fortellinger fra rektorer og foreldre om hvor tungt det er for barn som sliter, holder ikke. Det må dokumenteres. Lærerne vil heller ikke uten videre godta at de skal ansvarliggjøres for elevenes psykiske helse.

Upløyd mark og pandemi som x-faktor

Like sannsynlig er det at en eventuell tvungen lønnsnemnd begrunnes med at lærerstreiken har «store samfunnsmessige konsekvenser». Det er langt på vei juridisk nybrottsarbeid.

En x-faktor er hvilken rolle det spiller at vi har vært gjennom en lang pandemi der mange elever allerede har mistet mye, faglig så vel som sosialt. Sannsynligvis vil det øke trykket på å få avsluttet streiken.

En utbredt oppfattelse er at kostnaden allerede har vært høy for mange, og at hensynet til barnets beste ikke kan ivaretas. Barneombudet er eksempelvis bekymret for at kommuner ikke søker dispensasjon for elever som trenger spesialundervisning.

Sannsynligvis vil begrunnelsen for tvungen lønnsnemnd være en avveining av tre hensyn: Hvor lenge varer streiken? Hvor alvorlige er de dokumenterte konsekvensene for barns psykiske helse? Og hva blir den totale samfunnsmessige belastningen for samfunnet over tid?

Tungen på vekstskålen kan også være om partene er i stand til å komme fram til en løsning. Nå ser det helt fastlåst ut. Begge sidene har kampvilje og nekter å gi seg,men kan også beskyldes for å ha kjørt seg inn i et blindspor når forhandlingene i prakis har stoppet opp.

Også det peker mot et behov for å få slutt på streiken.

En gave fra oven?

Spørsmålet er om det finnes en politisk løsning som kan gjøre lærerne fornøyd selv om de ikke når fram med sine lønnskrav.

Det sukkes over at det ikke har vært et lærerløft siden Trond Giskes (Ap) tid som kunnskapsminister, og ingen tør å spå hva som er mest sannsynlig å komme tilbake av et nytt, stort lærerløft eller Giske.

Derimot er det mer stemning for et krafttak for etter- og videreutdanning av lærere.

Gamle sår og konflikter

Forholdet mellom KS, som forhandler på vegne av kommunene, og lærerne har aldri vært særlig tillitsfullt. Lærerne anerkjente aldri å bli overført fra staten til KS, noe som skjedde under Kristin Clemets (H) tid som utdanningsminister.

Det toppet seg da KS ønsket mer styring over lærernes arbeidstid og krevde mer tilstedeværelse på skolen, noe som endte i en storstreik i 2014.

Utdanningsforbundet mener lærerne gradvis har sakket akterut og blitt lønnstapere. De er heller ikke begeistret for det de hører fra KS, som de mener er å snakke ned lærernes spesielle rolle og kompetanse i en tid hvor motiverte lærere er verdt sin vekt i gull.

Splitt og hersk

I KS er tonen en annen, for å si det mildt. De mener lærerne stiller urimelige lønnskrav som vil gå på bekostning av alle andre yrkesgrupper i kommunen.

Å gi mer penger til lærerne vil være å ta penger fra sykepleiere, helsefagsarbeidere og de 35 andre fagforbundene kommunene forhandler med. De vil heller ikke komme med lovnader som binder opp neste års lønnsforhandlinger.

En streik handler mye om å vinne sympati. Mange støtter lærernes lønnskamp, og bekymringen for læreryrkets status er betydelig. Færre søker seg til lærerutdanningene, og mange lærere forsvinner ut av skolen til andre jobber.

Samtidig står KS stødig blant sine egne i denne striden. De mener helse og omsorg må prioriteres, og ser ut til å ha kommunene i ryggen. Derfor har flere av lønnstilleggene gått til grupper som jobber turnus helg og kveld.

Det har heller ikke vært et rop fra ordførere og andre lokalpolitikere om at lærerne må prioriteres. Det gjør at KS trygt holder fram sin harde linje, selv om enkelte mener de kommuniserer like elegant som et neshorn.

Samtidig har KS-linjen betydelig støtte i LO. Særlig Fagforbundet mener at lærerne har et budskap som går på tvers av deres linje som er «å løfte hele laget».

Det blir ikke enklere av at KS og Utdanningsforbundet ikke anerkjenner det samme tallgrunnlaget for lønnsutviklingen.

Stor streikevilje, dårlig kjemi

At kjemien mellom Utdanningsforbundets Steffen Handal og KS’ forhandlingsleder Tor Arne Gangås ikke er den beste, trenger man ikke være noen stor menneskekjenner for å sense.

Samtidig er streikeviljen stor blant lærerne. De kan også holde det gående lenge med velfylte streikekasser. Hos Lektorlaget og Skolenes landsforbund er både streikeviljen og streikekassen mer slunken, men som lillebror til Utdanningsforbundet har de ikke så mye de skulle ha sagt.

Løser ingen problemer

Blir streiken avsluttet gjennom tvungen lønnsnemnd vil det gjøre hverdagen mye enklere for elever og foreldre. Men for de stridende parter vil få eller ingen problemer være løst.

Sannsynligvis vil lærerne være om mulig enda mer skuffet over sin arbeidsgiver, mens mange i kommunene vil tenke at lærerne sutrer og hever seg over andre yrkesgrupper. I den tiden vi går inn i med tommere krybber, er det mye hestene kan bites om.

Sannsynligvis må lærerne bare gravlegge den drømmen de bærer på om politikerne igjen vil overføre forhandlingsansvaret til staten. De må nok leve med KS, men mange etterlyser et KS som bedre ivaretar og lytter til lærerne.

Samtidig mener mange at måten lærerne forhandler lønn, er rigid og utdatert. De mener skolen er mer sammensatt og har mer ulike behov enn det lærerne gir uttrykk for.

Klarer ikke partene å nærme seg hverandre, er sannsynligheten stor for en enda større og bitrere streik neste år. Å bli enige er som kjent et ansvar som hviler på begge parter.

Det samme kan sies om å bygge tillit.