NRK Meny
Kronikk

Bordeller, borgerlønn og bedøvelse

Hvordan skal vi som samfunn legge til rette for en meningsfull tilværelse for den nye taperklassen av menn slik at de ikke overvinnes av hevntrang?

Statue frognerparken

Vi må beskytte oss mot det enorme destuktive potensialet som ulmer hos menn som føler seg lite vedsatt, skriver forfatter Mads Larsen

Foto: Flickr/jimbaker (CC BY 2.0)

Helt ferske tall viser at kun 35 prosent av uteksaminerte studenter ved Universitetet i Oslo er menn. Fra nylig mannsbastion til 65 prosent kvinner er en revolusjon på rekordtid. Kvinner tar over toppjobbene med 76 prosent på legestudiet, 73 prosent på jus og 80 prosent på psykologi.

Menn blir sortert vekk

Denne suksesshistorien for kvinner er del av en internasjonal utvikling der en økende andel menn blir sortert vekk. De passer rett og slett ikke inn i vårt moderne, komplekse og krevende samfunn. Intelligensen og tilpassingsevnen er for lav, og de manuelle ferdighetene irrelevante.

Dette gjelder ikke bare toppen, men midten også. Under halvparten av norske menn klarer å ta videregående utdanning på normert tid – mot 68 prosent av kvinnene. Attraktive menn får to og tre barnekull, mens antall barnløse menn har økt med 65 prosent på 27 år. Kvinner vil rett og slett ikke ha noe å gjøre med dette framvoksende taperlaget av menn.

Kvinner vil rett og slett ikke ha noe å gjøre med dette framvoksende taperlaget av menn.

Mads Larsen, Forfatter

Rotløs skurk

«Guang gun» kaller kineserne denne klassen av overskuddsmenn som vi bare leser om når de onanerer eller dataspiller seg til døde. Uttrykket betyr «ensom gren» eller «rotløs skurk» - disse familieløse mennene har lite å tape på å følge samfunnskontrakten. Vi ser dem som skoleskytere i USA, og noen vil mene det var taperlivet og ikke islamhatet som brakte ABB til Utøya.

Vi kan moralisere og snakke likestilling så mye vi vil, men som art er vi tjent ved at de minst egnede mennene ikke får reprodusere seg. Som samfunn, derimot, må vi beskytte oss mot det enorme destruktive potensialet som ulmer hos menn som føler seg lite verdsatt eller beint frem uønsket.

Som art er vi tjent ved at de minst egnede mennene ikke får reprodusere seg

Mads Larsen, Forfatter

Jeg vil også argumentere for å ta medmenneskelige hensyn når vi tilrettelegger samfunnet for dem.

Samfunnet skaper tapere

Gjennom å definere hva som er bra og hva som er dårlig, har alle samfunn skapt sine tapere. Historisk har vi brukt slike menn som kanonføde eller henvist dem til en tilværelse som marginaliserte, kriminelle og gjerne rusmisbrukende lavstatusgrupper. Likevel har vi hatt bruk for veldig mange flere av dem som manuell arbeidskraft.

I et moderne, globalisert arbeidsmarked vil slike jobber betale veldig mye mindre enn vi i dag tar oss råd til i velferdsparadiset Norge. I Norge kan en drosjesjåfør eller håndverker passere en halv million i årslønn. I USA derimot ligger en vanlig årslønn for menn uten utdannelse på rundt 120 000 kroner. Selv med to fulltidsjobber vil en mann på minimumslønn fortsatt tjene under 200 000 kroner. Ja, prisene er noe lavere, men livet er knallhardt for disse analoge mennene når de ikke har det røde, norske passet.

Jeg ser ingen tegn i samfunnet på at vi forsøker å forbedre situasjonen for slike menn

Mads Larsen, Forfatter

Dette er en virkelighet vi gjerne kan mislike, men jeg ser ingen tegn i samfunnet på at vi forsøker å forbedre situasjonen for slike menn. Tvert om, vi innrømmer knapt at problemet finnes. Som et minimum bør vi forsøke å forstå og tilpasse. For å hjelpe dem, men også for å beskytte oss. I dag gjør vi det motsatte når vi moraliserer over deres seksualitet, harryhet og støyende BOKSTAVSTØRRELSE i kommentarfeltene.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Bordeller, borgerlønn og bedøvelse

Jeg foreslår følgende: Bordeller, borgerlønn og bedøvelse. Det vil nok høres rabiat ut i de fleste norske ører, men hvis vi ikke ønsker å forholde oss til disse mennene, er dette et medmenneskelig alternativ.

Bordeller: Nå er det nå engang slik at mannlig seksualitet verdsettes veldig mye lavere enn kvinnelig. Svært få menn kan som kvinner flest få ubegrenset tilgang på sex, men for denne taperklassen menn er frivillig sex nærmest utenkelig. I stedet for å gi taperne 25 000 kroner i bot når de har betalt for kvinnelig nærhet, bør vi legge til rette for sex i ordnete former på regulerte bordeller.

Borgerlønn: Det fins måter å innføre borgerlønn på for eksempel 1,5 G (132 555 kroner i 2014) som er provenynøytral – det vil si at det ikke koster staten noe ekstra. En slik sikkerhet i bunn bør være en del av samfunnskontrakten, slik at også noe tilfaller denne klassen som betaler for andres barn over skatteseddelen. Borgerlønn vil også være en buffer når disse mennenes reallønn uunngåelig vil synke fremover.

Hvis vi ikke ønsker å forholde oss til disse mennene, er dette et medmenneskelig alternativ.

Mads Larsen, Forfatter

Bedøvelse: Rusmidler kan være til berikelse i hverdagen, og kan gi verdsatt flukt og underholdning for en samfunnsklasse som ofte sliter sosialt. Regulering bør erstatte straffeforfølgelse. Ja, det er ideelt dersom alle elsker livet sitt, men når vi som samfunn sorterer vekk opp mot en tredel av alle menn, bør vi også legge til rette for rusbruk dersom det kan gjøre livet mer håndterbart.

Altså – bordeller, borgerlønn og bedøvelse. Det er det humane alternativet, dersom vi ikke evner å dra disse mennene inn i vårt dannede velferdsparadis. Og en slik inkludering er det nok få kvinner som ser seg tjent med. Neppe så mange menn på toppen heller. I alle fall ikke i dag.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Århundres likestillingskamp

Som sagt, dette vil høres ekstremt ut for mange. Jeg foreslår det for å vise hvor vanskelig alternativet er: å reevaluere vårt samfunns verdier på en måte som øker slike menns status og attraktivitet både på kjønns- og arbeidsmarkedet. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det skal skje, men om noen kan klare det, må det være norske menn og kvinner. Det var vi som viste verden veien til det første postpatriarkalske samfunnet gjennom et århundres likestillingskamp.

Hvis vi bryr oss, klarer vi det kanskje igjen.