Bitcoin er et åpent generelt nettverk for verdiutveksling – et slikt system har aldri før eksistert. Det revolusjonerende potensialet er det samme som ligger i internett, et åpent generelt nettverk for informasjonsutveksling.
LES OGSÅ: Bitcoin er ingen verdensrevolusjon
I bitcoin kan hvem som helst bruke systemet, videreutvikle det, og bygge nye tjenester oppå, uten å be noen om tilgang. På internett kan hvem som helst lage en ny nettside, en ny app eller et nytt nettverk oppå den underliggende infrastrukturen. Denne typen åpenhet fører til enorme muligheter for innovasjon og er grunnen til at internett tok over for annen infrastruktur som telefon- og kabel-TVnett. På sikt vil bitcoin kunne ta over for betalingsnettverkene til SWIFT og Visa.
Det tok lang tid før folk flest så nytten av internett, og det tok lang tid før man kunne gjøre noe særlig på nettet. I starten kunne f.eks. en e-post bruke over en dag på å nå motparten. I dag streamer vi video i full HD, uten å buffre. Tilsvarende vil det ta lang tid før folk flest ser nytten av bitcoin, og det vil ta lang tid før de nye tjenestene blir bedre enn de gamle.
Det er derfor ikke overraskende at mange kritikere vil hevde at bitcoin ikke har noe for seg, og dermed gå i samme felle som Leif Osvold, mannen som erklærte at internett var en flopp.
Problemet med kritikerne av bitcoin er at de henger seg opp i hvordan systemet fungerer i dag, uten å se det revolusjonerende, at systemet er åpent. Videre henger kritikerne seg opp i valutaen bitcoin, og hevder at det ikke finnes behov for denne. Argumentet er at Vipps og kredittkort fungerer så bra. De glemmer at de færreste har tilgang til den effektive finansielle infrastrukturen vi har her i Norge.
For en person i Venezuela som miner bitcoins for å kjøpe hermetisk mat på nettet i et naboland, for å så smugle maten inn i Venezuela, er bitcoins volatilitet å foretrekke fremfor det å sulte.
For mennesker i India, som opplevde at myndighetene gjorde 86 prosent av pengemengden verdiløs med et pennestrøk, er verdien av tilgang til en digital valuta, som ikke kan konfiskeres eller demonetariseres, mer verdt enn myndighetenes løfte om å stå bak verdien av landets valuta.
Bitcoin kommer til å være en sentral del av fremtidens økonomi, både som valuta og som infrastruktur. De som ser dette kjøper bitcoins i dag, slik at prisen blir høy. Dette fører igjen til at investorer kjøper bitcoins i håp om å tjene på ytterligere prisøkninger. Når prisene faller trekker disse seg ut igjen, slik at fallet blir enda kraftigere. Denne mekanismen gjør at bitcoins verdi svinger, og er til stede for alle verdiobjekter.
Det spesielle med bitcoin er at potensialet er så enormt. Mange ser dette, slik at bitcoins verdi har skutt i taket lenge før teknologien er moden. Når man sammenlikner dagens bruk av Bitcoin med dagens pris kan det derfor se ut som en boble, men når man løfter blikket og ser fremover blir det klart at dette bare er starten på noe mye større – en åpen global infrastruktur for verdiutveksling.
FØLG DEBATTEN: OG
