Helse Nord har 1000 ubesatte stillinger. Mange av disse fylles opp av fagfolk som enten jobber overtid eller som er leid inn for en dyr penge fra vikarbyråer. De ubesatte stillingene finner vi både ved de større sykehusene i Nord-Norge og ved de mindre.
Videre er behandlingskøene for lange, og i årsrapporten for 2022 om pakkeforløp for kreftpasienter, kommer Helse Nord betydelig dårligere ut enn de andre helseregionene.
Jeg mener det vil være direkte uansvarlig å ikke ta disse blinkende varsellampene på alvor. Uansvarlig overfor pasienter og pårørende i nord, og uansvarlig overfor fagfolkene våre.
Prosessen i Helse Nord har selvsagt vekket engasjement, både i befolkningen og blant fagfolk. Det er forståelig. Alle i Norge forventer at vår felles helsetjeneste stiller opp med trygghet og helsehjelp når de trenger det. Det er nettopp derfor vi også trenger en bred debatt om hvordan vi skal sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i nord for framtida.
Det er mange og sterke meninger om saken, men det virker som vi alle er enig om én ting: Noe må gjøres. Vi kan ikke fortsette som i dag.
Eller som en rekke kommuneoverleger skrev i en kronikk hos NRK Ytring nylig: «Veien vi er på nå, er ikke farbar særlig mye lenger». Fagfolkene våre må rett og slett få bruke kompetansen sin på en smartere og bedre måte, til beste for pasientene.
Beskrivelsen kommunelegene gir i kronikken, deler jeg fullt ut. Vi trenger en helsetjeneste som kan ivareta et økende antall eldre og et økende antall kronisk syke, og vi trenger å ivareta det akuttmedisinske tilbudet for å gi innbyggeren i nord trygghet og god helsehjelp når sykdom og skade oppstår. Men da må vi også tåle at noen steiner snus. Helse Nord har satt ned fem arbeidsgrupper som har kommet med sine forslag.
Jeg skjønner at mange nå opplever usikkerhet fordi det er snakk om endringer i dagens organisering. Jeg forstår også at forslag om endringer i akuttfunksjoner oppleves særlig utrygt. Da er det viktig å huske at det som nå har kommet er forslag.
Det vil ikke bli tatt noen beslutninger som ikke er grundig vurdert for risiko og konsekvenser og sendt på bred høring.
Kommuneoverlegene er viktige stemmer i dette arbeidet. Det er nettopp hva kommunehelsetjenesten og sykehusene får til sammen, som avgjør hvor godt vi klarer den store omstillingen i samfunnet når vi nå har flere eldre enn barn og unge.
Flere trenger hjelp i og rundt der de bor. For å få til det må Helse Nord gjenvinne kontroll over ressursene, og helseregionens samlede tilbud må være like godt som i resten av landet, det slår også Hurdalsplattformen fast.
Helsepersonellkommisjonen peker på utfordringen med økt spesialisering. En utvikling med stadig snevrere spesialiteter gjør det vanskelig å få organisert helsetjenester som når bredt. Her må vi videreutvikle tjenesten og de spesialiseringsløpene vi har i dag.
Jeg skal snart legge fram Nasjonal Helse- og samhandlingsplan hvor jeg vil presentere nye grep for å lykkes med den omstillingen kommunelegene etterspør i sin kronikk. Det er en stortingsmelding som ser hele helsetjenesten i sammenheng og som følger opp både Helsepersonellkommisjonen, Sykehusutvalget og også ekspertutvalget for den viktige allmennlegetjenesten i kommunene. Det ser jeg fram til.
Å møte utviklingen vil kreve nytenking og villighet til å se på regelverk, organisasjonsformer og finansieringsformer.
Til slutt vil jeg gjenta et budskap som er viktig for meg: Jeg har ikke planer om å tømme et eneste sykehus i nord. Men jeg ønsker å fylle dem med riktig innhold, et innhold som gir et trygt og likeverdig helsetilbud av høy kvalitet, også i fremtiden.
Regjeringens ambisjon er klar: Vi ønsker en spesialisthelsetjeneste der pasienter i nord har tilgang til like god behandling som pasienter ellers i landet.
Verken pasienter eller fagfolk skal måtte dra sørover for å få det de trenger. Det er en ambisjon jeg er helt sikker på at kommuneoverlegene deler med meg.
Vi må sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste til det beste for både fagfolk, pasienter og pårørende. Ingen sykehus skal tømmes, men de må fylles med riktig innhold.
Ikke sentralisering, men samhandling.
