En arbeidsgruppe for Finansdepartementet anbefaler nå utvidede krav til land-for-land-rapportering for flernasjonale selskaper i petroleums- og gruveindustrien. Det innebærer at disse selskapene må oppgi mer informasjon til norske skattemyndigheter om sine økonomiske aktiviteter enn de tidligere har gjort. Finansminister Sigbjørn Johnsen er positiv til arbeidsgruppens forslag.
Dette er gode nyheter. En slik lovgivning kan forhindre at enorme verdier unndras beskatning og ender opp i skatteparadiser. Den vil kunne være et eksempel for land over hele verden som ønsker å få kontroll over pengestrømmene fra uttak av ikke-fornybare naturressurser. Den vil kunne hindre både korrupsjon og kapitalflukt i fattige og rike land. Den vil være viktig for millioner av mennesker som bor i fattige, men ressursrike land, og som ser myndigheter og selskaper berike seg på fellesskapets bekostning.
LES OGSÅ: Seks av ti bedrifter i Norge betaler ikke skatt.
Meningsfull kontekst
Arbeidsgruppen anbefaler altså i sin rapport at Norge legger opp til utvidede krav som kan sette skatteinnbetalingene inn i en meningsfull kontekst. Et løsrevet tall om en skattebetaling, helt isolert sett, gir liten mening når vi ikke har noe mer informasjon som vi kan knytte dette tallet til.
Arbeidsgruppen foreslår derfor at selskaper, i tillegg til skatt, rapporterer sin produksjon, inntekt, ansatte, investeringer og kostnader i hvert land de er registrert.
Først da vil det være mulig å vite om skatteinnbetalingene fra selskapene er troverdige og korrekte. Forslaget som Norge nå legger opp til kan, i tillegg til å hindre korrupsjon, slik minimumsstandarden gjør, altså også hindre skatteunndragelse.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Systematisert tapping
I perioden 1970–2008, kan Afrika ha tapt ufattelige 10.500 milliarder kroner på kapitalflukt. Når det på toppen av det hele estimeres at 130.000 milliarder kroner – altså mer enn 30 oljefond – skjules i verdens skatteparadiser, så sier det litt om omfanget av problemet.
I dag er det slik at ti av de største petroleums- og gruveselskapene bruker minst seks tusen underselskaper, og en tredjedel av disse holder til i skatteparadiser. Hele 60 prosent av handelen i verden i dag skjer innad i selskaper, og en stor del av dette sluses gjennom skatteparadiser. Det betyr at en stor del av verdensøkonomien holdes skjult.
LES OGSÅ: Et enkelt tiltak mot fattigdom.
Hva får vi vite med den nye loven?
Den nye loven gjør det vanskeligere å unndra penger på denne måten. Helt konkret betyr en utvidet land-for-land-rapportering at vi nå kan få vite:
- Hvilke naturressurser eksisterer? Hvor store reserver forekomster naturressurser er det der utvinningsselskapene opererer? Hvor mye blir tatt ut løpet av et år? Hvor mye er det igjen når året er omme?
- Hvordan fordeles ressursene i dag? Hvilke selskaper er satt opp i hvilke jurisdiksjoner? Hvor mye profitt hadde selskapene før skatt? Hvor store inntekter, utgifter og investeringer hadde selskapet? På hvilken måte flyttet de på den økonomiske gevinsten før de betalte skatt? Hva heter datterselskapene? Hvem er eiere? Hvor mange ansatte har de? Hvilke salg har selskapet har gjort innad i eget selskap og til hvilken pris? Hvilke salg har de gjort utenfor selskapet?
Flytter overskuddet til skatteparadiser
Statsminister Jens Stoltenberg uttalte denne uken at flernasjonale selskaper på papiret har 30 prosent lavere overskudd enn nasjonale selskaper. Han hadde i midlertid svært liten tro på at dette er fordi de flernasjonale selskapene har mindre profitt enn de norske. «Det sannsynlige er at de internasjonale selskapene er mye bedre til å flytte overskuddet ut av landet for å redusere beskatningen», konstaterte han.
En global og lukrativ industri av skatterådgivere med spisskompetanse brukes for å lage tilforlatelige organisasjonsstrukturer og transaksjonsruter på tvers av land. Virkningen som oppnås er at selskaper reduserer sin skatt eller unngår å komme i skatteposisjon.
Med en utvidet land-for-land-rapportering på plass så vil det lyse rødt på kartet dersom et selskap forsøker å bygge opp skjult profitt et sted.
Et logisk forslag
Arbeidsgruppens forslag er logisk og godt av følgende grunner:
- De selskapene som gis mulighet til å utnytte naturressurser og selge sine produkter på det åpne markedet må gjengjelde åpenheten til samfunnet.
- Investorer som fremmer langsiktig og sunn verdiskapning vil få meningsfull, pålitelig og sammenliknbar informasjon som kan gi grunnlag for gode, etiske investeringer.
- Forslaget kan spare millioner i rettssystemet ved å redusere muligheter for gråsoner omkring hva som er lovlig og hva som er ulovlig.
- Forslaget fremmer åpne markeder, noe som vil bidra til økt finansiell stabilitet og hindrer oppbygning av skjult finansiell sårbarhet.
- Forslaget fjerner den konkurransefordelen for korrupte selskaper som i dag skaper et kynisk «race to the bottom», der vi ser framferd og arbeidsforhold som vi ikke ønsker noe sted i verden.
- Forslaget vil bidra til demokratisk kontroll med pengestrømmer, som fram til nå har vært skjult.
Fra minimumskrav til meningsfulle krav
USA har allerede har innført «minimumsversjonen» av land-for-land-rapportering, som gir informasjon om hvilke utbetalinger petroleums- og gruveselskaper har gjort til myndighetene i hvert enkelt land de opererer i. En lignende lov er det enighet om å få innført i EU. Disse reglene er egnet til å synliggjøre korrupsjon, dersom utbetalinger fra selskaper og det myndighetene mottar ikke stemmer.
Et direktiv fra EU vil altså være en minimumskrav for den åpenheten som skal gjelde i EU-området. Men det hindrer ikke nasjoner i å kreve mer åpenhet fra sine selskaper. Tvert imot: Francisco Bataller i EU-kommisjonen uttalte i januar i fjor at han forventet at rapporteringen som Norge nå legger opp til skulle bli et eksempel til etterfølgelse for andre land.
Hvilken side vil våre politikere stå på?
Forslaget til utvidet land-for-land-rapportering er fordelaktig for «de gode selskapene», det er fordelaktig for ressursrike, men fattige land, det er fordelaktig for kapitalmarkedene, som vil bli mer åpne når dette gjennomføres, og det er fordelaktig for investorer og hjemstater. Det er ikke fordelaktig for «de dårlige selskapene» eller korrupte regimer.
Finansminister Sigbjørn Johnsen har med sin uttalte støtte til forslaget sagt tydelig fra hvilken side han ønsker å stå på når historien skrives.
Spørsmålet er derfor nå hvilken side andre politikere vil stå på når forslaget skal stemmes over i Stortinget?
