Utviklingsminister Heikki Holmås skriver i en kronikk søndag at regjeringen har utviklet «en treffsikker politikk i kampen mot fattigdom». Men det kanskje enkleste tiltaket av alle er fremdeles ikke gjennomført.
NRK belyser årsakene til fattigdom i serien Hvorfor fattigdom? som ble sendt på NRK2. Serien viser at blant hovedårsakene til fattigdom er tapping av naturressurser, finansielt hemmelighold, tapping av skattegrunnlag og en kolossal mangel på åpenhet.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Korrupsjon hindrer utvikling
Mangel på åpenhet gjør det vanskelig for fattige å holde både egne ledere og selskaper ansvarlige for hvordan de forvalter naturressursene.
Samlet er verdiene som forsvinner ut av Afrika anslått å være mer enn ti ganger større enn den samlede bistanden til kontinentet. Verdiene er trolig enda større, siden smugling og underrapportering av råvarer ikke er tatt med.
Korrupsjon og kapitalflukt hindrer utvikling. For hver krone vi gir i bistand, tappes altså ti kroner ut av landet. Spørsmålet er om vi fortsatt skal konsentrere oss om den ene krona som gis i bistand, eller om vi bør dreie fokuset over på de ti kronene som tappes?
Heldigvis ser vi at den tradisjonelle bistandstankegangen er i ferd med å vike plass for et mer helhetlig fokus på at utviklingsland også skal få nyte godt av egne naturressurser. Slike inntekter har et langt større potensial enn tradisjonell bistand.
Skjuler verdiene som skal fordeles
De multinasjonale olje- og gruveselskapene har i tiår tatt ut naturressurser fra utviklingsland, samtidig som mange av dem har betalt minimalt med skatt. Selskapene og de korrupte elitene som er involvert har mulighet til å skjule enorme verdier i sekretessejurisdiksjoner – skatteparadiser.
Vi i Publish What You Pay Norge er enige med utviklingsministeren i at rettferdig fordeling er essensielt i kampen mot fattigdom. Spørsmålet er hva som skal fordeles. Dersom store deler av verdiene som skal fordeles skjules i skatteparadiser, er det klart at det blir mindre igjen til fattigdomsbekjempelse.
Heikki Holmås skriver på Ytring at Norge har vært med på å hjelpe Zambia til å sitte igjen med en større del av kaka fra utvinningen av kobberressurser i landet. Det er bra, men det er langt igjen.
Christian Aid viser i Hvorfor fattigdom? til at om Zambia hadde fått like mye igjen for sitt kobber som Sveits får, ville det gitt Zambia 11,4 milliarder dollar ekstra. I dag er Zambias samlede BNP 19,2 milliarder dollar.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Et enkelt tiltak
PWYP Norge har utviklet et forslag som blant annet går ut på at olje- og gruveselskap må rapportere inntekter, kostnader, skatt, produksjon og investeringer i hvert enkelt land de opererer i. Dette kalles en utvidet land-for-land-rapportering, og modellen er i tråd med hvordan selskapene konsoliderer sine finansregnskaper, og er derfor nærmest kostnadsfritt for selskapene å innføre. All informasjon som trengs finnes i selskapenes finansregnskaper.
Tallene kan bekrefte om selskapene har betalt det de skulle i skatt, og rapporteringen kan forhindre at et enorme pengesummer overføres fra utviklingsland til hemmelige bankkonti i skatteparadiser før de har blitt beskattet. Forum for utvikling og miljø støtter PWYP Norges rapporteringsforslag, og mener land-for-land-rapportering bør gjennomføres av alle selskaper, uansett hvilken sektor de opererer i.
Finansminister Sigbjørn Johnsen bærer hovedansvaret for å innføre utvidet land-for-land-rapportering. Vi håper Heikki Holmås vil be Johnsen om å innføre et slikt lovverk i Norge snarest!
