Asylsøkere bør få jobbe

Vi bruker penger på å aktivisere asylsøkere og lar dem gjøre frivillig arbeid. At de ikke skal kunne jobbe, tjene penger og betale skatt grenser til det absurde.

ASYLMOTTAK

Asylsøkere bør integreres i arbeidslivet så tidlig som mulig, selv om man ikke vet om de får opphold. Det skriver leder i Senterungdommen, Erling Laugsand. Her sitter en ung asylsøker alene på rommet sitt på asylmottaket på Hvalstad.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix
Erling Laugsand, leder i Senterungdommen
Leder i Senterungdommen
Kronikkvignett Ytring

Når innvandrere ankommer Norge, må integreringen komme i gang så fort som mulig. Denne gruppen mennesker er en ressurs, og vi må møte dem med muligheter til personlig utvikling og inkludering, heller enn fordommer og lediggang. At mennesker er i arbeid tjener lokalsamfunnet og enkeltmenneskene selv. Derfor mener Senterungdommen, i motsetning til Senterpartiet, at også asylsøkere skal få rett til å arbeide mens de venter på å få avklart sin søknad.

FØLG DEBATTEN: Ytring på twitter

Dårlig rustet til integrering

Et klart flertall av dem som kommer til Norge for å søke asyl får innvilget oppholdstillatelse. Ofte må de vente i årevis på mottak der det er liten kontakt med det norske samfunnet, annet enn et uunngåelig møte med norske værforhold. Etter en lang periode i mottak med passivisering og liten samfunnskontakt er den store andelen som får innvilget opphold dårlig rustet til rask bosetting og integrering.

Noen argumenterer med at midlertidig arbeidstillatelse vanskeliggjøre retur, vi mener det kan være et gode når personen kommer tilbake til sitt hjemland.

Erling Laugsand, leder i Senterungdommen

Dette forringer enkeltmenneskenes hverdag og livskvalitet, samtidig som det vanskeliggjør vår samfunnsoppgave med integrering. Derfor mener vi det beste er å integrere alle i arbeidslivet så tidlig som mulig, selv om mindretallet får avslag og må reise hjem igjen.

Fremmer menneskeverd

«Lediggang er roten til alt ondt», heter det seg i et godt norsk ordtak. Dette gjelder også de som ikke er etnisk norske. Det er utvilsomt negativt for både fysisk og psykisk helse å sitte uvirksomme i asylmottak og vente på en uviss framtid. Sysselsetting fremmer menneskeverd og deltakelse i samfunnet. Det krever ikke stor fantasi å forestille oss at dersom vi var i samme situasjon, ville vi ønske å bruke de kreftene og den arbeidsevnen vi har.

Kostnadene til asylmottak og integrering øker, da bør de som ønsker det forsørge seg selv.

Erling Laugsand, leder i Senterungdommen

Reglene for å la asylsøkere arbeide har vært strammet inn, særlig fra 2010. Begrunnelsen for innstrammingen var et ønske om å begrense tilstrømmingen av asylsøkere. Men det fantes ikke noen faglige bevis for at muligheten for midlertidig arbeid i venteperioden var et trekkplaster. Her burde vi la de faglige vurderingene ligge til grunn framfor innvandringsskeptisk synsing om folks motivasjoner.

LES: SP om innvandring og integrering

Endre ID-kravene

Det er i stor grad gjennom svært strenge krav til identifikasjon vi begrenser asylsøkeres jobbmuligheter. I dag kreves pass som identifikasjonspapir for alle, bortsett fra dem som kommer fra land der det ikke utstedes pass. Paradoksalt nok gjør dette at det faktisk er lettere å få asyl og permanent oppholdstillatelse, enn det er å få midlertidig arbeidstillatelse. Derfor bør ID-kravene endres slik at det blir en reell mulighet til å kunne søke om midlertidig arbeidstillatelse.

Det finnes ikke faglige bevis for at muligheten for midlertidig arbeid i venteperioden er et trekkplaster.

Erling Laugsand, leder i Senterungdommen

Kostnadene til asylmottak, integrering og innvandring er stadig økende. Da burde vi stimulere til at de som ønsker det og har mulighet, får forsørge seg selv. Det gjøres mye godt arbeid på asylmottakene for å holde asylsøkere i aktivitet og gi dem meningsfulle oppgaver i en krevende ventetid. Senterungdommen mener det grenser til det absurde at vi skal bruke penger på å aktivisere og til og med la asylsøkere utføre frivillig ubetalt arbeid, for å så sette ned foten så fort det er snakk om at de kan gjøre nytte for seg, tjene penger og betale skatt.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

For god integrering?

Noen argumenterer med at midlertidig arbeidstillatelse kan forhindre og vanskeliggjøre retur. For god integrering er altså en bekymring for enkelte. Senterungdommen mener dette er en bakvendt argumentasjon som ikke bør få styre politikken på området. Vi burde heller feire ethvert fremskritt. Om en etter endt saksbehandling faktisk skal sendes ut av landet, etter å ha prøvd seg i norsk arbeidsliv, kan dette være et gode når han eller hun kommer tilbake til sitt hjemland. Det kan gjøre dem bedre rustet til fremtiden i et samfunn som er mer krevende enn vårt eget.

Det er lettere å få asyl og permanent oppholdstillatelse enn det er å få midlertidig arbeidstillatelse.

Erling Laugsand, leder i Senterungdommen

Muligheten til arbeid er ikke noen kjapp løsning på utfordringene vi har med integrering og mottak av flyktninger i Norge. Det er kun ett av mange enkelttiltak som må sees i den store sammenhengen. Ikke minst er det viktig å få ned behandlingstiden for asylsøknader.

Dugnad

I dag sitter nærmere 5000 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse i norske asylmottak og venter på et sted å bo. Dette er mennesker som vi vet skal bli i Norge, men som ikke får lov til å komme i gang med sine liv som norske borgere fordi kommunene ikke vil ta imot dem. Senterpartiet har tatt til orde for en dugnad for å bosette alle disse flyktningene. Det er bra, og noe vi i Senterungdommen støtter helhjertet opp om. Det er imidlertid ingen motsetning mellom dette, og tiltak som vil lette integreringen ved å begynne tidligere.

Det er utvilsomt negativt for både fysisk og psykisk helse å sitte uvirksom i asylmottak og vente på en uviss framtid.

Erling Laugsand, leder i Senterungdommen

Senterungdommen vil fortsette å kjempe for en mer inkluderende asylpolitikk. En dag vinner vi denne kampen i Senterpartiet og i Norge.