Offentlig app-syke

Søppel-apper fra det offentlige hindrer ideell og kommersiell tjenesteutvikling.

Apper på mobiltelefon

I det øyeblikket det offentlige sier de skal lage en tjeneste via en nettside eller applikasjon, vil private og ideelle la være, skriver Heidi Nordby Lunde. Illustrasjonsbilde.

Foto: Tor Risberg / NRK
Heidi Nordby Lunde
Stortingsrepresentant Høyre
Kronikkvignett Ytring

Tenk deg at staten fant ut at den skulle lage en norsk versjon av Facebook. Den har jo et genialt utgangspunkt – alle norske potensielle brukere er allerede i Folkeregisteret. Her er vi registrert med fødselsår og dato, slik at problemet med for unge brukere eller falske, anonyme registrerte brukere ville vært umulig.

Løsningen for innlogging er allerede tilgjengelig. Via Altinn.no. Der finnes det til og med et meldingssystem. Så kunne vi velge hvilke data vi ville gjøre offentlig tilgjengelig fra Altinn, laste opp vårt profilbilde og simsalabim – Statsbok. En gratis, ikke-kommersiell tjeneste ingen bruker.

Ifølge NRK bruker det offentlige millioner av kroner på å utvikle applikasjoner for mobiler som nesten ingen bruker. Redaktør i Computerworld Norge, Aslak Borgersrud, sier til NRK.no at det er en sykdom i offentlig sektor der man tror man må lage apper for enhver pris.

BAKGRUNN: – Offentlig sektor har fått «mobilapp-sjuka»

HØR OGSÅ: Debatt om offentlige apper i Kulturnytt her.

Kan ikke konkurrere med staten

Problemet med det han kaller app-syken i det offentlige er større enn som så. Når offentlig virksomhet med skattebetalernes penger utvikler mange av de mobilapplikasjonene og tjenestene NRK har listet opp, uthuler de mulighetene for ideell og kommersiell tjenesteutvikling.

I det øyeblikket det offentlige sier de skal lage en tjeneste via en nettside eller applikasjon, vil private og ideelle la være.

Heidi Nordby Lunde

I det øyeblikket det offentlige sier de skal lage en tjeneste via en nettside eller applikasjon, vil private og ideelle la være.

De kan ikke konkurrere med skattebetalerfinansierte budsjetter, selv om de kanskje kunne levert en bedre og mer brukervennlig løsning. Vi skal være glade for at ikke offentlig norsk byråkrati noen gang forsøkte å konkurrere med Facebook. Men vi har norske kommuner som av grunner som er vanskelig å forstå, forsøker å konkurrere med Google Maps gjennom å lage egne kommunale apper for kart.

LES OGSÅ: Appen som felte sosialdemokratiet

Mangler ikke på kreative med utviklerkompetanse

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet brukte blant annet rundt 1,3 millioner kroner på å utvikle appen Pappatid, et tilbud til fedre i foreldrepermisjon som ikke visste hvordan de skulle bruke permisjonstiden sin. Det mangler ikke på kreative fedre med utviklerkompetanse, som gjerne bruker noen timer på å utvikle tjenester de selv synes er nyttige.

Selv om mange av de offentlige initiativene utvikles av IT-bransjen, uthuler initiativene kommersiell tjenesteutvikling.

Heidi Nordby Lunde

Et eksempel på det er utvikleren Even Westvang, som etter han ble far ble opptatt av skolekvaliteten i Oslo og derfor forsøkte å finne informasjon om skolekvaliteten i nabolaget. Dette viste seg å være dårlig tilgjengelig, og Westvang bestemte seg for å bruke en del timer på å gjøre noe med dette. Dermed ble Skoleporten født, et nettsted som visualiserer resultatene fra nasjonale prøver og skolens lokasjon.

Det finnes flere Westvanger der ute. Men hvorfor skulle sånne som han bruke av egen fritid til å lage en Pappatid-app når det offentlige sier de skal gjøre det?

SE OGSÅ: Reportasje om offentlige apper i Dagsrevyen i kveld.

Lite brukt Pappa-app

Tjenester som ideelle og private lager er ofte enkle til å begynne med, for å løse ett spesifikt behov, og bygges ut dersom og etter hvert som tjenesten tas i bruk. De kan være kommersielt interessante og få inntekter som gjør at tjenesten blir videreutviklet og opprettholdes som en gratis tjeneste, eller eventuelt at brukeren betaler litt for å bruke den.

Svært ofte begynner brukerne å ta tjenesten i egne hender og bruker den på en måte ikke utviklerne forutså, men dermed sørger for innovasjon og videreutvikling gjennom brukernes tilbakemeldinger. Slik sørger man for innovasjon og nyskaping av levedyktige produkter.

Statsappen Pappatid, som ble lansert av daværende barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen, har i løpet av det siste året blitt lastet ned av 3201 brukere. Ifølge NAV var det 58 916 menn som mottok foreldrepenger i 2013.

LES OGSÅ: Advarer mot helseapper

Uthuler kommersiell tjenesteutvikling

En del IT-miljøer tjener på å få utviklingsoppdrag fra det offentlige, men vi burde heller legge til rette for at kreative sjeler kan utvikle og kommersialisere tjenester folk faktisk har behov for, ikke sitte på spesifikasjon fra byråkrater for tjenester som markedet kan løse bedre.

Når det offentlige bruker tid, penger og ressurser på å utvikle tilsynelatende trendy tjenester, så tar det både vekk fokus fra viktige kjerneoppgaver som burde løses.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Et typisk eksempel er dessverre utskjelte NAV, som helt sikkert i beste mening har brukt tid og ressurser på en app som skal hjelpe bedrifter å følge opp sykefravær. En av tilbakemeldingene fra brukerne i Appstore er at den virkelig er til hjelp for dem som ikke finner frem på NAV.no. Men om NAV.no er vanskelig å finne frem til, og dette er mulig å forenkle på en app, hvorfor ikke heller legge ressursene inn på å forenkle NAV.no?

LES OGSÅ: Her er de mest populære appene

Halvgode nettportaler og mobilapplikasjoner finansiert av det offentlige gjør at seriøse kommersielle og ideelle krefter gjerne trekker seg ut.

Heidi Nordby Lunde

Andre eksempler er apper fra kommuner for å minne om når søppel hentes, egne kommunekart, kulturapper for bydeler i Oslo. Har det virkelig vært et ønske fra kommunens innbyggere om at skattebetalernes penger skal brukes på en mobilapplikasjon som sender et varsel før søppelhentingen i gata?

Men også når det er tjenester folk faktisk synes er nyttige, kan det være et problem at det offentlige er den som står bak. Halvgode nettportaler og mobilapplikasjoner finansiert av det offentlige gjør at seriøse kommersielle og ideelle krefter gjerne trekker seg ut. Ingen kan måle seg mot skattebetalerfinansiert ressursbruk.

En million kroner er ikke mye på de offentlige budsjettene, men et lite utviklermiljø som ønsker å skape og kommersialisere en ny tjeneste tar ikke risikoen på å konkurrere mot offentlige budsjetter.

LES OGSÅ: Nysgjerrig pappa laget landsoversikt for nasjonale prøver

Trenger en ny strategi

Vi trenger en ny strategi for offentlig tjenesteutvikling, der det offentlige i hovedsak legger til rette for ideell og privat tjenesteutvikling i stedet for å utvikle apper i et forsøk på å være moderne. Selv om mange av de offentlige initiativene utvikles av IT-bransjen, uthuler initiativene kommersiell tjenesteutvikling.

Det offentlige burde konsentrere seg om å gjøre informasjon og data tilgjengelig i standardiserte formater som gjør at frivillige og kommersielle tjenesteutviklere kan utvikle tjenester som folk faktisk vil ha. Om noen da utvikler applikasjoner ingen bruker, så har i hvert fall ikke fellesskapets midler blitt brukt på et halvgodt produkt.