«Har du hørt om TTIP? Ikke det? Ingen grunn til bekymring. Det er ikke meningen at du skal høre om det heller.» Omtrent slik åpnet en innlegg på Facebook fra en av de TTIP-kritiske gruppene i USA. TTIP er altså navnet på frihandelsavtalen mellom USA og EU, som forhandles nå.
Motstanden mot TTIP bunner selvsagt i hemmeligholdet rundt TTIP, men langt fra det alene. Mange blir skeptiske av at store internasjonale selskaper er pådrivere for TTIP-prosessen. Andre frykter "klorkylling", det vil si svekket matvaresikkerhet. I USA frykter noen økt arbeidsløshet, de bruker NAFTA-avtalen som advarsel.
Utilgjengelig, men viktig politikk
Beklager å måtte spørre: Har du hørt om ISDS og BIT? Ikke det. Ingen grunn til bekymring. Ennå. Den store majoriteten av det norske folk har heller ikke hørt om ISDS og BIT. Men nå bør vi lære begrepene. Regjeringen innbyr til debatt. Viktig debatt.
ISDS står for «Investor-State Dispute Settlement». På offisielt norsk: «investor-stat tvisteløsning». BIT står for «bilaterale investeringsavtaler», handelsavtaler mellom land.
Mange bilaterale frihandelsavtaler har bestemmelser om en slik «handelsdomstol», som ISDS kan sies å være. En «domstol» der selskapene kan saksøke land som truer, eller kan komme til å true, selskapets kommersielle interesser.
I Europa er det nettopp denne investor-stat-ordningen som trigger motstanden aller mest. Nå utformer den norske regjeringen sin egen investor-stat tvisteløsning, sånn at en kan ha den for hånden ved behov.
Det store stridstemaet i TTIP
ISDS er allerede knytta til mange BITs. Nå foreslår altså Nærings- og Fiskeridepartementet i et notat ISDS på norske BITs. Unnskyld språket.
Ingen kan forundres over at internasjonale selskaper har kommersielle interesser. Det skulle bare mangle. Like lite bør en forundres over at internasjonale selskaper vil ha bestemmelser om investor-stat tvisteløsning inn i enhver handelsavtale, for å sikre sine kommersielle interesser best mulig. Det vil sikkert Statoil og Telenor også.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter.
Helse og miljøvern kan bli dyrt
Det er ISDS-bestemmelser som har gjort det mulig for tobakk-selskapet Phillip Morris å saksøke Uruguay og Australia for å ha vedtatt nye anti-røyke-regler. Regler som kan komme til å svekke Phillip Morris' kommersielle interesser i disse landene. Sakene pågår fortsatt.
Det spanske selskapet Abengoa kan takke ISDS for en erstatning på 40 millioner dollar fra Mexico. Abengoa klaget inn Mexico fordi meksikanske myndigheter nektet selskapet å bygge en avfallshåndteringsfabrikk i nærheten av en dam, urfolk og et UNESCO-verdensarv-område.
Hvor skal makten ligge?
Selvsagt vil de internasjonale selskapene sikre seg. De går for ISDS knytta til BITs, og ikke minst til TTIP. Det er ikke like selvsagt at alle andre vil ha ISDS. Debatten går i EU-landene og i EU-parlamentet.
Det er kontroversielt at selskaper skal kunne gå til sak mot land. Motstanderne mener at private selskapers kommersielle interesser aldri skal betvinge folkeviljen i et land.
EUs utenriksministre var i møte 7. mai svært positive til en investor-stat tvisteløsning i TTIP. En spørreundersøkelse EU-kommisjonen har stått for, viser masssiv folkelig motstand mot ISDS. Mange EU-parlamentarikere er også motstandere av ISDS.
LES OGSÅ: TTIP er mer enn klorkylling.
LES OGSÅ: Sikkerhetspolitikk, ikke klorkylling
Norsk debatt bakpå
Abengoa kunne ikke tvinge avfallsfabrikken sin fram i Mexico, men Mexico måtte betale. Dyrt. Dermed er spørsmålet i hvilken grad investor-stat tvisteløsning knytta til handel og investeringer vil legge føringer for de folkevalgte i de berørte landene. Det handler om maktfordeling. Det har FN også påpekt, og advart om at investor-stat ordningen truer folks demokratiske rettigheter.
Debatten om makt skal flyttes fra nasjonale parlamenter og regjeringer til en slik «handelsdomstol», går som sagt høyt i Europa. Her i Norge advarer også grasrot-miljøer og enkelte organisasjoner. Den norske regjering har ikke løftet debatten om tvisteløsning opp, til tross for at det stadig understrekes hvor viktig frihandel og TTIP er for norsk økonomi og sikkerhetspolitikk.
Men nå skjer det. Debatten løftes altså opp i notatet «Modell for investeringsavtaler - alminnelig høring».
I Næringsdepartementet jobbes det
Om debatten har vært bakpå, er slett ikke regjeringen uvirksom. Notatet fra Nærings- og fiskeridepartementet vitner om at Norge på eget initiativ skal gå inn for en investor-stat tvisteløsning.
Regjeringen er altså føre-var på dette området. Begrunnelsen er at «det fremgår av Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil øke bruken av bilaterale investeringsavtaler», altså BITs. Norge har ikke vært involvert i slike avtaler siden midt på 1990-tallet. Det handler om beredskap. Det handler om TTIP. Det går også fram av notatet.
Dermed bør regjeringen roses for åpenhet, og det bør bli debatt. I spaltene, og ikke minst i Stortinget - der saken skal avgjøres. Ingen regjering kan forhandle fram handelsavtaler, med eller uten investor-stat tvisteløsning, uten «base i Stortinget».
