Europaminister Vidar Helgesen (H) etterlyser norsk debatt om de hemmelige frihandels-forhandlingene mellom USA og EU, kalt TTIP.
TTIP står for The Transatlantic Trade and Investment Partnership. Avtalen skal sørge for at handelen skyter fart over Atlanteren. Handelshindringer av forskjellig slag, som for eksempel landenes forskjellige krav til matvaresikkerhet, skal ryddes av veien.
Viktig debatt
Det er prisverdig at Helgesen inviterer til TTIP-debatt. Mye tyder på at TTIP, dersom avtalen blir vedtatt, får store konsekvenser.
Statsråd Helgesen frykter konsekvensene for Norge dersom vi ikke kommer inn under TTIP-regimet gjennom EØS. Dersom Norge «blir stående på utsiden av frihandelsavtalen», som han sier. Han advarer om trøbbel for norsk eksport, tap av norske arbeidsplasser og lavere norsk bruttonasjonalprodukt.
Men den norske europaministeren er først og fremst opptatt av de sikkerhetspolitiske sidene av frihandelen: TTIP som et bolverk mot terrorisme og Russland.
Større økonomiske muskler
«TTIP er ikke bare et frihandelsområde, men en måte for Vesten å slå tilbake på i internasjonale relasjoner. Det betyr at det er tunge politiske argumenter for en slik avtale» sa Helgesen nylig i et foredrag for Europabevegelsen. Resonnementet hans er slik: Dersom den transatlantiske sikkerhetspolitikken skal ha muskler, så må det også økonomiske muskler til. TTIP vil få fart på handelen og den økonomiske veksten. Vestens økonomiske muskler vil svulme. Forsvaret mot terror og president Putins Russland blir sterkere.
Den tyske visekansleren er inne på det samme når han ber tyskerne se TTIP i et «geopolitisk perspektiv». Han oppfordrer tyskerne til å være mer opptatt av hvem Tyskland er sammen med på frihandels-laget, enn hvordan denne frihandelen konkret skal utformes. Det viktigste er med andre ord at Tyskland og EU styrker frihandelen med USA, innholdet i avtalen er mindre viktig.
Viktigere enn kylling
Vidar Helgesen siterer gjerne den tyske næringsministeren og visekansleren, Sigmar Gabriel: «Visekansleren i Tyskland har sagt at denne diskusjonen må handle mindre om klorinkylling og mer om geopolitikk», sier Helgesen. Og det er enkelt å være enig med europaminister Helgesen i at TTIP handler om noe mer, og viktigere, enn om vi bokstavelig talt kommer til å svelge kylling som er vaska i klor.
Men først: Hvordan kom denne kyllingen flaksende inn i bildet? Hvorfor er den vasket i klor? Og hvorfor er den tyske visekansleren så opptatt av å ikke snakke om klorkylling i TTIP-sammenheng?
Klor fjerner bakterier
Mange amerikanere spiser kylling vaska i klor. Mens det i EU er forbudt å servere forbrukerne den slags. I TTIP-sammenheng regnes forskjellige krav til matvaresikkerhet først og fremst som en handelshindring. En hindring som må fjernes dersom handelen skal skyte fart, og veksten øke. Slik er frihandelslogikken, og dermed TTIP-logikken.
Derfor frykter mange, ikke minst på grasrota i Tyskland, at amerikansk klorvaska kylling skal få innpass på EU-markedet gjennom TTIP. De frykter at kyllingprodusenter i EU også må i gang med klorvasking av sine kyllinger for å kunne konkurrere på like vilkår med amerikansk kylling. Amerikansk kylling produseres raskere og billigere enn i EU, men inneholder til gjengjeld mer bakterier. Derfor vaskes kyllingen i klor etter slaktinga. Og godt er det: Klorvasken sørger for at amerikanske forbrukere unngår å bli smittet av salmonella og Campylobacter, som gir akutt diare.
I EU er det strengere krav til dyrevelferd og hygiene underveis i produksjonsprosessen. I USA er det altså sluttproduktet som teller.
Stor motstand i Tyskland
TTIP-forhandlingene mellom USA og EU er som nevnt hemmelige, men ingen legger skjul på at handel med mat er en viktig del av avtalen. Direktøren for den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC advarer mot svekket mattrygghet. Men hvorfor gjør han det?
EUs handelskommissær har flere ganger sagt at klorkyllingen ikke er på agendaen i TTIP, at EU-standardene ikke skal svekkes.
Frykter USA-standard
For vel to uker siden demonstrerte TTIP-motstanderne i en rekke europeiske byer. Da ble det klart at mange tror de må svelge klorvasket kylling selv om EU får beholde sine standarder. De mener at i en TTIP-avtale med «gjensidig godkjennelse av standarder», så vil markedskreftene tvinge fram de laveste standardene. De billigste produksjonsmetodene vil seire, og dermed vil den klorvaskede kyllingen seire.
Derfor har klorkyllingen blitt symbolet for TTIP-motstanderne i Tyskland, og symbolet på motstanden mot TTIP. Frykten for klorkylling, kjøtt proppet med veksthormoner og med resistente bakterier, er en viktig drivkraft for motstanderne i Tyskland, og i andre EU-land.
Den tyske næringsministeren og den norske Europaministeren vil altså ha debatten over i et annet spor.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Krevende debatt
Det er selvsagt helt umulig å debattere en avtale vi ikke aner hva inneholder. Det vet selvsagt europaminister Helgesen også. Like selvsagt er det at dersom USA og EU blir enige om en avtale, så vil den få betydning for Norge.
Så vidt vi vet, så har ikke parlamentene i EU-landene sett avtaleteksten ennå. Har Vidar Helgesen sett den? Hvordan skal vi på demokratisk vis kunne debattere en avtale vi ikke kjenner det konkrete innholdet av? Mener Helgesen at «større økonomiske muskler» i sikkerhetspolitikken trumfer alle andre hensyn, så vi ikke trenger å vite hva avtalen går ut på?
Europaministeren må utdype
Det som skremmer TTIP-motstanderne enda mer enn klorkylling, er ryktene om en TTIP-domstol. Investor-stat-tvisteløsning, kalles den. En overnasjonal domstol selskapene kan ty til for å få dømt parlamenter som innfører nasjonale regler som «truer deres kommersielle interesser, eller kan komme til å gjøre det».
Derfor kan TTIP-skeptikere være enige med Vidar Helgesen i at TTIP handler om noe viktigere enn klorkylling. Enige om at debatten er viktig. Men Helgesen må ta jobben med å utdype hvordan vi kan føre en opplyst, demokratisk debatt uten å kjenne innholdet i TTIP.
