I en kronikk på NRK Ytring «Løsningene finnes i naturen» løfter kolleger fra CICERO og NINA frem naturbaserte løsninger som verktøy for å redusere skadeomfanget ved neste storflom. Naturbaserte løsninger er tiltak som bruker eller etterligner naturlige prosesser til å håndtere sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer.
Vannmengdene fra ekstremværet Hans skadet både bygninger og infrastruktur langs elvene. Naturbaserte løsninger hjelper på mange ting, men vil etter vår mening ha begrenset flomdempende effekt ved storflom.
Ved storflom vil klok manøvrering av vannkraftmagasiner, god vær- og flomvarsling, effektiv kommunal og statlig beredskap, god arealplanlegging og lokale flomsikringstiltak redusere skadeomfanget.
Naturbaserte løsninger kan eksempelvis være bruk av ulike naturelementer, naturlige eller menneskeskapte, slik som våtmarker eller grønne tak. Tiltakene kan brukes til å opprettholde biologisk mangfold, redusere erosjon, eller å fordrøye avrenningen fra urbane områder.
Som hydrologer og forskere i NVE ser vi veldig mange positive og viktige effekter ved naturbaserte løsninger, men vi er bekymret for at naturbaserte løsninger og spesielt restaurering av våtmarker overselges som løsning for å unngå flomskader.
Våtmarker og løsmasseområder i en relativt tørr tilstand vil infiltrere vann og dermed forsinke og senke en flomtopp. Problemet er fuktighetstilstand og resterende lagringskapasiteten når et ekstremvær dukker opp. I Sør-Norge var juli i år spesielt våt, slik at kapasiteten til å mellomlagre vann i naturbaserte løsninger var svært begrenset da ekstremværet Hans ankom.
Det var rett og slett for liten plass til vannet i for eksempel myrområder til å kunne dempe en storflom.
Internasjonal forskning viser også at våtmarker ikke virker spesielt flomdempende. Det gjelder særlig de middels store og store flommene som opptrer når det er vått i bakken fra før.
Da kan vi få overflateavrenning fra våtmark som faktisk øker flomtoppen. I de tilfellene våtmarkene har kapasitet til å lagre mer vann, har dette først og fremst en lokal effekt og bare på små flomhendelser. Dadson et al., 2017 trakk disse konklusjonene basert på 236 vitenskapelig publikasjoner om naturbasert flomforvaltning i Storbritannia. Bullock and Acreman (2003) samlet over 400 erfaringer om hvordan våtmarker påvirket nedstrøms vannføring. De fant eksempler både på at våtmarker kan dempe flom, men også for at flomvolum kan øke og at flomtopper kan bli høyere der områdene var mettet av vann.
Vi ønsker naturbaserte løsninger velkommen av mange viktige grunner, inkludert for å redusere skadeomfanget av flom.
Under en storflom som Hans er det likevel nødvendig med flere tiltak, og for fremtidens storflom må vi bli enda bedre på meteorologisk- og hydrologisk varsling, ha klok manøvrering av vannkraftmagasiner, ha god lokal flomsikring og kommunal planlegging og beredskap.
Vi trenger vider forskning, utvikling og innovasjon for å få bedre data, verktøy og løsninger for å begrense samfunnets sårbarhet for flomhendelser i fremtiden.
