Forrige uke ble Østlandet igjen tatt på senga av store nedbørmengder, med vann i kjellere, i biler og på kjøpesentre. I oktober i fjor satte storflommen på Vestlandet en støkk i folk som har bodd der i årevis, og i oss andre som fulgte nyhetene.
Jeg fikk en pangstart på PhD-karrieren min om ekstremnedbør etter sommerferien i 2011, som var preget av lignende flombilder. Med kun noen ukers erfaring ble jeg bombardert med spørsmål. Siden har jeg reflektert mye over hvor dårlig tilpasset vi er til de mengdene med vann som hver sommer bøtter ned over oss.
Norske byer bør kunne takle nedbør lik den vi så forrige uke. Når vi ikke engang er tilpasset dagens klima, hvordan skal vi da takle fremtidens klima?
Det blir verre
Noe av problemet er at byene vokser, og i farta glemte vi at vannet som kommer fra himmelen har enveisbillett. Flere bygg blir til, flere veier med asfalt blir lagt, de naturlige dreneringsmulighetene tettes igjen, og dermed har vannet ingen steder å gå. Alt tyder på at byene vil fortsette å vokse. Og himmelen vil fortsette å gi oss kraftige regnskyll.
Ifølge en ny klimarapport for Norge som kommer nå i september, vil regnskyllene sannsynligvis komme oftere og bli mer intense i fremtiden.
Med andre ord, nedbøren øker mens byenes toleranse reduseres. Men det er ikke for sent å tilpasse seg. Så da blir spørsmålet: Skal vi forberede oss, eller skal vi satse på å reparere heller enn å forebygge?
Mange bekker små
Stavanger er en av byene i Norge som satser mest på klimatilpasning. Torstein Nielsen, beredskapssjef i Stavanger kommune, sa til Aftenbladet i juni i fjor at « … vi kan ikke bare fortsette å lede alt vannet inn i rør, slik vi gjør i dag. Vi må klare å ta vare på vannet der det kommer ned.» Han håper å finne løsninger som kan utsette en svært kostbar oppgradering av avløpsnettet.
Kommer vi unna med grønne tak, åpne vannspeil, små bekker, og planter som tåler mye vann, som i tillegg gjør byen vakrere, så er det jo ingenting å lure på. Men hva om dette ikke er nok? Hva om summen av kostnader for alle små og store skader på lang sikt overstiger kostnaden av et nytt avløpsnett?
Når oversvømmelser skjer år etter år, er det på tide å ta grep, og da er det bedre å gjøre det nå, enn å sitte der med skjegget i en oversvømt postkasse om noen tiår.
I Oslo skjer det også lovende ting. Bystyret har vedtatt å gjenåpne lukkede bekker og lage flere grøntområder som vil fungere som naturlig drenering. Flere bekker som tidligere er lagt i rør har allerede blir åpnet. Dette gjelder for eksempel Nydalen, som samtidig har blitt til et populært friluftsområde. Likevel frykter jeg at det ikke er nok.
Nedbørens natur
Infrastruktur i Norge skal tåle en viss nedbørmengde. Problemet er at denne nedbørmengden overskrides oftere og oftere, og statistikken den er basert på har visse mangler. Statistikken er gjerne beregnet fra nedbørmålinger ved nærmeste meteorologiske stasjon. Som de fleste av oss har merket, kan de kraftigste sommerbygene være svært lokale, og klarer derfor ofte å snike seg forbi stasjonene våre. Da er det som om den aldri har funnet sted.
Les også: Dette får vi meir av
I tillegg er måleseriene våre relativt korte. Kanskje burde man heller bygd etter den største nedbørmengden målt innenfor et større området og områder med lignende nedbørklima. Her kommer vi inn på mitt kompetansefelt. I doktorgraden min har jeg blant annet utviklet metoder for å beregne verdier for ekstremnedbør for ethvert punkt i Norge.
Denne type forskning bidrar til å bedre grunnlaget for planlegging og dimensjonering av viktig infrastruktur som demninger, veier, og jernbaner, men flom- og værvarslingstjenester.
Flomsikring er god investering
Når frekvensen og styrken på ekstremnedbør øker, er det et stort problem at vi ikke engang er tilpasset dagens klima. Og selv om de økonomiske konsekvensene er alvorlige nok, er det visse ting som ikke kan repareres i ettertid. Som for eksempel verdier av historisk betydning og tapte menneskeliv. Eller familieminner som drukner i en kjeller i Vestfold.
Følg debatten: Ytring på Facebook
Vi kan velge å ta ett stort inngrep nå; øke størrelsen på avløpsrør der det er behov, prioritere grønne areal, og innse at vi ikke kan asfaltere i det uendelige. For man må bygge ekstremt for å tåle det ekstreme, og man må ofre litt for å slippe å betale en høyere pris i etterkant.
De fleste er enige om at infrastruktur er en god investering; noe som vil komme til nytte for dagens og fremtidens befolkning. En trygg og holdbar infrastruktur er en enda bedre investering. Jeg kan garantere at himmelen vil åpne seg over Norges byer igjen veldig snart. Det må vi leve med. Men vi må ikke å leve med konsekvensene vi så forrige uke.