NRK Meny
Kronikk

Å låne fjær av The New Yorker

Det er alltid «noen som vet» i journalistikken. Og denne gangen felte det DN.

Dagens Næringsliv Klagemuren

Det sier seg selv at journalistikken er avhengig av troverdighet. DN har fått flust med journalistpriser, men de har altså ikke fulgt med på egen banehalvdel, skriver kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes.

Foto: Magnus Lutnæs Aas / NRK

Det var regn, det var vind og det var kaldt. Sist helg i Oslo var rett og slett den sommerdagen da alle andre årstider ba om å bli husket på. Med andre ord; Det var tid for vedfyring, tid for kakao, en god stol og helgens beste lesestoff; lørdags-bilaget til Dagens Næringsliv.

FØLG DEBATTEN: NRKDebatt på Facebook

Det irriterer meg fortsatt at jeg ikke forsto at artikkelen Klagemuren var for god til å være sann. At det som bød seg frem som en åttesiders godtepose av morsomme og treffende historier om dem som er ansatt for å ta imot våre daglige klager, egentlig var plagiat av det en annen for lengst har skrevet og publisert.

DN felt

I journalistikken er det et uttrykk som heter «det er alltid noen som vet». Journalister er konstant på jakt etter slike kilder, fordi de har sett og hørt det noen ønsker at ingen skal se og høre. Men noen ganger er det journalisten som har noe å skjule.

Denne helgen ble DN og deres journalist Daniel Butenschøn felt. Av en som «visste for mye». Øystein Refseth tvitret om at det slett ikke var Butenschøn som hadde lagt det verbale og innholdsmessige grunnlaget for helgens featureartikkel i DN, men derimot David Sedaris i The New Yorker – og hans tekst «Standing By».

Laster Twitter-innhold

Butenschøn hadde ikke sitert The New Yorker. Det gjorde han heller ikke i 2005. Da hadde han på trykk en lengre artikkel om senator Barack Obama, i Morgenbladet. Da Klassekampen gjorde oppmerksom på at artikkelen var påfallende lik en ett år gammel artikkel fra nettopp The New Yorker, fikk Butenschøn en reprimande av sin redaktør, og deretter la han seg paddeflat.

Les også: DN oppdaget flere tilfeller av sitatfusk

Sjekker og dobbeltsjekker

Men ikke så veldig paddeflat. Nå graver kolleger av den tidligere DN-journalisten frem tidligere publiserte artikler. De sammenligner, sjekker og dobbeltsjekker. Og frem kommer flere lånte fjær. I artikkelen «Eggimellom». I artikkelen om den billigste Michelin-restauranten. Og hva mer? Siste ord er ikke sagt.

Påfallende mange av dem som er tatt for å ta for lett på de etiske kravene, er unge og ambisiøse menn.

Agnes Moxnes

Vanligvis slutter et mediehus rekkene når en medarbeider er i uføre. Ikke denne gang. DNs redaktør Amund Djuve var kjapt på banen med å beklage, og å slette infiserte artikler. Daniel Butenschøn hadde allerede avsluttet jobben sin i DN. Nå er spørsmålet om redaktører må gå.

Ikke første gang

Da 27-åringe Jayson Blair i 2003 fikk sparken fra the New York Times, gikk han ikke alene. Han fikk følge av redaktører som burde ha fulgt bedre med i timen. Jayson Blairs navn er for alltid synonymt med en som sviktet jobben sin. Der journalistikken lever av sannhet, satset Blair på å sitte hjemme i leiligheten sin og produsere sitater og artikler basert på klipping og liming av andres historier. Han er ikke alene. Påfallende mange av dem som er tatt for å ta for lett på de etiske kravene, er unge og ambisiøse menn. Som 26-åringen Stephen Glass, som publiserte gode fantasifostre for The New Republic, og fikk sparken i 1998.

Les også: Journalist fabrikkerte Dylan-sitat
Les også: Historia bak forfalskinga i The New York Times

Hver gang det kommer en sak som denne, dukker de gamle historiene og navnene opp. Det kommer til å hefte ved Daniel Butenschøn også. Nå kommer hans navn til å utvide lista over norske journalister på ville veier. Der er allerede Bjørn Benkow. Han hadde stjerne-tekke. Trodde vi.

Hans intervjuer med Oprah Winfrey, Margaret Thatcher, Michael Schumacher og Bill Gates var sensasjonelle. Særlig det med Bill Gates. Gates ga sjelden intervjuer. Men Bjørn Benkow skulle ha møtt ham på flyet. Også ble det en prat og et intervju. Forklarte Benkow, mens Bill Gates avviste det hele. Senere kom det frem at også Bjørn Benkow hadde sittet hjemme i leiligheten sin. Alene, og diktet.

Les også: Vurderer å saksøke juksejournalist

Avhengig av troverdighet

Det sier seg selv at journalistikken er avhengig av troverdighet. DN har fått flust med journalistpriser, men de har altså ikke fulgt med på hjemmebane.

Men DN klarer seg. Deres velskrevne og vel monterte artikler er i Norges-eliten.

Les også: DN-journalist trekker seg fra Skup-styret etter sitatfusk

Det blir adskillig tyngre tider for en journalist som skriver så godt og som glemmer å kreditere andre. Han har nå trukket seg fra sin rolle i Stiftelsen for en Undersøkende og Kritisk presse (SKUP). Det stilles nok spørsmål om han nå får den jobben han skulle inn i også – i Tinius-stiftelsen som skal påse at pressen forblir fri og uavhengig.

DN har fått flust med journalist-priser, men de har altså ikke fulgt med på egen hjemmebane.

Agnes Moxnes, Kulturkommentator i NRK

NRK Nett-TV: Shattered Glass

De rollene Jayson Blair og Stephen Glass fikk, var i film- og scenekunst. Stephen Glass ble råmateriale for filmen Shattered Glass, mens Jayson Blairs historie var utgangspunktet for både teaterstykket «CQ/CX» og for TV-serien «The Wire». I sistnevnte vinner journalisten en Pultizer-pris, mens den etterrettelige og skeptiske redaktøren får ansvaret for notisene i The Baltimore Sun.

Uansett, vi er i tragediens verden.