Slik skal den"Røde Armé" vinne sprinten

De kaller seg den Røde Armé. Deres spesialitet er å gå kort, men fort. Under VM i Oslo må de gi absolutt alt for å bli verdens beste sprinter.

Video 8f48ae64-df52-43e4-aa74-997230661d51.jpg

Ola Vigen Hattestad er regjerende verdensmester i sprint. Schrødingers katt har forska på hvordan man blir raskest i verden på langrennski. Se innslaget her.

Det er små marginer når de bare har tre minutter for å vise hva de er gode for. Hva skiller vinnerne fra taperne på 1600 meter i kollen?

Det raske svaret er enkelt.

– Den som vinner den som tåler å gå fort med melkesyre, som gir alt selv om han er forferdelig sliten, sier forsker Øyvind Sandbakk ved institutt for bevegelsesvitenskap ved NTNU.

Øyvind Sandbakk ved institutt for bevegelsesvitenskap ved NTNU

Øyvind Sandbakk bruker analyserer utøverne ved hjelp av video og elektroder. Slik skal han hjelpe de nroske sprinterne å vinne VM.

Foto: Schrødingers Katt / NRK

I det lange svaret kommer blant annet teknikk og taktikk inn i bildet.

Det er nettopp her forskeren kommer inn med sine elektroder og analyseringsprogram.

Kameraene er allerede rigga opp på strategiske steder langs løypa på VM-stadion i Oslo. Landslagsløperne blir filma av NTNU-forskeren mens de tester løypa.

Ved hjelp av video-opptak og elektroder skal han sørge for at marginene tipper i norsk favør.

Henter inn sekunder

De siste ti åra har sprint seilt opp som langrennsportens Formel1. Løperne bruker sju forskjellige teknikker i sprinten, ”enkeldans”, ”dobbeldans” og ”padling” er mest brukt, og de må beherske opptil 40 teknikkskifter i en rasende fart.

– De beste løperne ser ut til å skifte teknikk litt sjeldnere, men de er flinkere til å gjøre det til rett tid, sier Sandbakk.

Hans oppgave er å perfeksjonere teknikken, slik at løperne kan legge opp taktikken.

Sandbakk tar med seg opptakene fra løypa og innendørs fester han elektroder på kroppen til utøverne. Ved hjelp av et dataprogram ser han hvor utfordringene ligger.

Elektroder måler langrennsløpernes bevegelser

Elektrodene som er festet på skiløperne sender nøyaktige signaler til forskeren dataprogram, dermed kan han måle de nøyaktige bevegelsene og finne ut hvordan de kan spare sekunder i sprinten.

Foto: Schrødingers katt / NRK

– Det er skyvet som er viktig. Her kan jeg se hvor langt fram han er med overkroppen i forhold til når han setter inn skyvet med beina. Vi kan få ut hvor langt han kommer per skyv , sier han.

Den informasjonen er avgjørende når det står om sekunder.

– Vi vet at det er de som kommer lengst per skyv er de som går fortest, sier Sandbakk.

Hold hodet kaldt

Når teknikken er perfekt ligger alt til rette for å bli verdens beste sprinter – nesten.

VM-løypa har, som alle løyper, sine utfordringer, med ”monsterbakker” og ”killersvinger”. I Holmenkollen er den siste svingen før mål alle snakker om.

– Her gjelder det å holde hodet kaldt, sier Sandbakk.

– Der kan du stenge alle. Det er klart at førstemann vil skjære over og søke mot innersvingen, sier tidligere langrensløper og leder for FIS langrennskomité, Vegard Ulvang.

Siste sving før mål i Kollen

Vegard Ulvang spår at den som kommer først ut av denne svingen i Holmenkollen blir verdensmester i sprint. Her er det landslagssjef Åge Skinstad som demonstrerer,

Foto: Schrødingers katt / NRK

Hvis teknikken, formen og taktikken holder, er det med andre ord én plan som gjelder under VM-sprinten: Å komme først ut av siste sving.

Se årets første Schrödingers katt her: Torsdag 3.februar klokka 19:45

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)