Flere internasjonale og toneangivende forskere innen etikk og bioteknologi sender en brannfakkel inn i debatten om en ren og sunn toppidrett.

Flere mener idretten per idag er mer usunn og urettferdig enn dersom det hadde blitt lov å benytte enkelte prestasjonsfremmende medikamenter, slik som EPO, anabole steroider og bloddoping.

Se innslaget her: Bør vi tillate doping?

Julian Savulesku er professor i etikk. Han mener vi må slakke på dopingreglene.

Foto: Bjørn Steinar Gundersen

En av de som mener det er på tide å slakke på dopingreglene, er professor i etikk ved Oxford Universitetet, Julian Savulesku.

- Antidopingarbeidet som drives i dag fungerer ikke, og det vil feile i framtida. Det er urettferdig, for kostbart, og det har stor helsemessig risiko for utøverne. Dersom det åpnes opp for EPO og steroider, kan man gjøre det under kontrollerte medisinske forhold, sier Savulesku til NRK.

Spesielt mener Savulesku slike medikamenter bør brukes for å behandle skader slik at utøveren kommer raskere tilbake.

- Naivt å tro at litt doping kan fungere

Sigmund Loland er professor i etikk og idrettsfilosofi, og rektor ved Norges Idrettshøyskole. I tillegg er han rådgiver i Verdens antidopingbyrå.

Sigmund Loland, rådgiver i WADA, mener dagens dopingregler beskytter utøverne.

Foto: Per Ingvar Rognes/NRK

Nylig møtte han forskere fra blant annet USA, Australia og England for å diskutere om det bør åpnes for doping innen eliteidretten.

- Det er viktig å ha en åpen og fordomsfri debatt om dette, temaet er nesten tabu her i Norge - men jeg mener absolutt vi har gode grunner til å fortsette kampen mot doping, sier Loland.

Samtidig sier Loland vi må innse at toppidrett ikke lenger handler om en sunn sjel i et sunt legeme, men at idrettens utvikling er et spørsmål om moral. Han er dypt uenig med Savulesku i at man bør åpne for enkelte dopingmidler.

- Det er naivt å tro at en frigjøring av slike medikamenter vil gjøre at idrettsutøvere velger på et fornuftsgrunnlag hva som er bra å bruke og hvor grensa bør gå. Systemet i dag beskytter utøverne mot et doping-press og derfor trengs det en tydelig regulering, sier Loland.

Et rustningskappløp

Amerikanske Marion Jones dominerte kvinnenes sprintdistanser. Senere innrømmet hun bruk av steroider.

Foto: JEFF HAYNES/AFP

Idrettshistorien er full av skandaler med utøvere som har jukset. Det er midler som EPO, anabole steroider og bloddoping som har vært de mest vanlige å benytte.

Disse metodene stimulerer til økt muskelmasse og bedre utholdenhet, og mest utsatt er idretter som krever kraft, hurtighet og utholdenhet.

Savulesku og hans kolleger mener idretten er for urettferdig slik den er i dag, og peker på at det uansett er mye teknisk utstyr, treningsforhold og metoder som fremmer prestasjon, og som er lovlig per i dag.

- For noen år siden var koffein forbudt, nå er det lovlig. Høydehus og høydetrening er jo lov, hvilket øker mengden av røde blodceller. Dette gjør akkurat samme nytten som bloddoping og EPO, sier Savulesku.

- Det vil bli som et rustningskappløp, hvor alle utøvere stadig søker noe nytt som gjør at de får en konkurransefordel. Skal alle utnytte slike ekslusive fordeler, vil idretten bli destruktv. Til slutt er idretten på et lavere nivå enn den har vært før, og de som taper på det er idretten selv, utøverne og apparatet rundt, mener Loland.

- Tanken er bare uvant

EPO og anabole steroider er i dag forbudt i eliteidretten.

Foto: Per Ingvar Rognes/NRK

Så er vi for gammeldagse her på berget? Norsk idrett har aldri vært preget av de samme skandalene som for eksempel russisk og finsk langrenn, eller innenfor sykling som våre naboer danskene har hatt.

Loland mener dette har å gjøre med moralen og grunnkulturen i norsk idrett.

- Men er vår moral den riktige og gjør den idretten mer rettferdig?

- Det skal være de menneskelige kvaliteter som skal gjelde og ikke hvilket utstyr og metoder man har til rådighet, sier Loland.

Oxford-professor Savulesku er likevel overbevist om at det bare er et tidsspørsmål før idrettsutøverne kan spe på med mer enn tran og kosttilskudd ved siden av hard trening.

- Jeg tror nok vi er i en tidlig fase, og tanken er uvant for mange. Med tiden kommer vi til å gjøre det lov med enkelte dopingmidler, for vi har ikke råd til å drive denne dyre kampen mot doping innen eliteidretten, sier Savulesku.

Se mer i Schrödingers katt, torsdag 12. november klokka 19.30 i NRK1.