Alle foto: BBC Horizon
Vi spiser mer fisk enn vi noen gang tidligere har gjort. På verdensbasis får vi i oss rundt 100 millioner tonn. Salget av Omega-3 som kosttilskudd går så det suser. For hvert år som går, øker salget av fiskeolje i verden med 30 prosent. En helt ny vitenskapelig undersøkelse antyder at Omega-3 kan gjøre barna våre gløggere. Det er den største studien i sitt slag, og deltakerne har vært helt vanlige engelske skolebarn.
Alt fett er usunt
Inuitter har nesten ikke hjerte-kar-sykdommer.
På 1940-tallet var oppfatningene helt annerledes. Alt fett ble sett på som usunt. Professor Hugh Sinclair var derimot av en annen oppfatning. Han var ansatt som forsker ved Magdalen College ved Universitetet i Oxford, og hadde lagt merke til at hjerte-karsykdommer var bortimot fraværende blant inuittene på Grønland. På tross av det spiste de store mengder fett gjennom selkjøtt og fisk. Sinclair var overbevist om at det var en sammenheng her, men ble latterliggjort i det akademiske miljøet. Tilslutt mistet han også jobben sin ved universitetet.
Solgte sølvtøy
Hugh Sinclair spiser selkjøtt i sitt hjemmelaboratorium.
Men Sinclair ga ikke opp. Tvert imot fikk han bygget seg et laboratorium hjemme, finansiert gjennom salg av familiens sølvtøy. Deretter satt han i gang et forsøk på seg selv. I løpet av 100 dager spiste han kun fet fisk og finhakket selkjøtt. Samtidig rispet han selv i armen jevnlig. På den måten målte han hvor lang tid det tok før han sluttet å blø. Til å begynne med tok det to minutter, men etter noen uker tok det femti minutter til blodet stoppet. Sinclair mente han hadde svaret klart: Omega-3 demper faren for å få hjerteinfarkt fordi det hindrer at blodet størkner.
Ingen ville høre
Hugh Sinclair forble derimot en glemt akademiker, og døde 80 år gammel. Ingen var interessert i å gå videre i studiene av Omega-3s virkning på menneskekroppen. Helt inntil en stor undersøkelse blant menn i en rekke land skapte liv rundt temaet igjen. Undersøkelsen viste at menn på den greske øya Kreta levde lengre enn andre, og de var lite plaget av både kreft og hjerteinfarkt.
Portulakk-mysteriet
Artemis Simopoulos har minner fra sin greske oppvekst.
Den greske forskeren Artemis Simopoulos er sjef for Sentret for genetikk, ernæring og helse i Washington. Fremdeles var den rådende oppfatning at alt fett bidro til hjertelidelser. Samtidig visste Simopoulos at et typisk gresk måltid inneholdt hele 40 prosent fett.
Fra barndommen husker hun at familien brukte den ville planten portulakk, og ved en innskytelse sendte hun en slik plante til et laboratorium i USA. Til hennes overraskelse inneholdt planten store mengder Omega-3. Ingen planter som var målt tidligere, hadde hatt tilsvarende mengder Omega-3. Seinere skulle det vise seg at greske høner som hadde tilgang på portulakk, ga egg med et Omega-3-innhold som lå mer enn 20 ganger over egg fra amerikanske høner.
Portulakk-planten inneholder store mengder Omega-3.
Omega-3-feber
Dr. Joseph Hibbeln undersøkte hvor mye fisk folk spiser i ulike land.
Snart tok interessen for Omega-3 helt av. Dr Joseph Hibbeln ved National Institute of Health i USA var en av dem som begynte å se på Omega-3s virkning på hjernen. Utgangspunktet var at menneskehjernen består av 80 prosent fett, og Hibbeln ville finne ut hva som skjedde med hjernen dersom vi ikke fikk i oss nok Omega-3. Han undersøkte hvor mye fisk folk spiste i ulike land. Sørafrikanerne var de som spiste minst fisk. Storspiserne av fisk viste seg å være japanerne. Etterhvert mente han å kunne se en sammenheng mellom fiskespising og utbredelsen av depresjon.
Fisk mot depresjon
Hibbeln mente å kunne vise at hos tyskerne, som spiser under 10 kilo fisk i snitt pr år, var 5 av 100 deprimerte. I Japan derimot, spiser man mer enn 6 ganger så mye fisk som i Tyskland, og der lider mindre enn 1 prosent av befolkningen av depresjon. Ingen forsøk av betydning er derimot gjort for å styrke disse oppfatningene.
Dr. Hibbeln kaster også fram kontroversielle teorier som sier at mangel på Omega-3 kan være svaret på hvorfor tallet på mord er sterke varierende i de ulike land.
Omega-3-forsker advarer
Tom Sander i London vil ikke bekrefte Omega-3s betydning.
Tom Sander er leder for ernæringsforskningen ved Kings College i London. Han har studert denne spesielle fettsyren i 30 år. Sander understreker at det ikke finnes noen matvarer som skaper mirakler med folks plager. Han har ennå ikke funnet noen avgjørende bevis for at mangel på Omega-3 kan gi spesielle helseplager, og er ikke villig til å gi et klart svar på betydningen av dette spesielle fettstoffet. Det eneste som er sikkert, mener han, er at Omega-3 demper risikoen for å få hjerte-karsykdommer.
Omega-3 og barn
Cathy Williams mener Omega-3-virkningen på barn var dramatisk.
En stor og ny undersøkelse fra England peker imidlertid mot at Omega-3 gjør noe med barnas læreevne. Forskere ved Universitetet i Bristol har fulgt 14.000 kvinner og barn, helt fra barna ble født og fram til i dag. Blant annet målte de hvor mye fet fisk kvinnen spiste mens de gikk gravide, og når de ammet. Dr. Cathy Williams mener virkningen på barna var dramatisk. Barn med mødre som spiste fet fisk 4 ganger i uka eller mer, hadde bedre evne til å forstå når de var 1 1/2 år, og de hadde bedre syn ved 3-årsalderen.
Omega-3gir bedre lese-og skriveferdigheter?
En undersøkelse med 300 barn gjort av undervisningsmyndighetene i Durham i England, ga også interessante funn. Over 6 måneder fikk halvparten av barna kosttilskudd med Omega-3, mens den andre halvparten fikk tabletter som smakte likt, men som var en placebo. Dr. Madeleine Portwood fant slående forskjeller, spesielt på barnas lese-og skriveferdigheter, pluss barnas evne til å konsentrere seg. Men samtidig var det bare 40 prosent av dem som fikk Omega-3-tabletter, som svarte på undersøkelsen.
Ny advarsel
Men også her er Omega-3-forsker Tom Sander kritisk. Han mener det kan være andre grunner til at barna som fikk Omega-3-tabletter, ble flinkere på skolen.
- Når folk blir observert, vil de svært ofte forandre oppførsel. Bred medieomtale kan også være med på å bestemme resultatet av en slik undersøkelse, som i utgangspunktet er svært vanskelig å utføre på en god og objektiv måte, mener Sander.
Hva vet vi?
Laks, makrell, sild og tunfisk inneholder mye Omega-3.
Det som er sikkert, er at maten folk spiste tidligere, hadde mer Omega-3 i seg enn det vi spiser i dag. Helsemyndigheter i mange land anbefaler at vi spiser minst en porsjon fet fisk i uka. Fet fisk er sorter som tunfisk, laks, sild, makrell og ansjos. Mer fisk, mer frisk mat og mindre ferdigmat er stikkordene. Vi trenger denne spesielle fettsyren for hjerne og hjerte. Og kanskje er det slik at Omega-3 kan hjelpe barn til fullt ut å utvikle evnene sine. Men sikkert er det ikke - for å være sikker, trengs det mange flere undersøkelser.
