Kreative klimatiltak

Mammuter som atter en gang tramper rundt i Sibir? En svær skjerm som skygger for Sola? Forskere tenker nytt i kampen mot global oppvarming.

Ullen mammut

Kan de-utryddelse av mammuten bidra til å bremse den globale oppvarminga?

Foto: Wikimedia Commons

Vi har et problem – verden blir gradvis varmere. Årsaken er at vi over tid har forsterka drivhuseffekten ved å slippe klimagasser ut i atmosfæren, og at disse gassene stenger inn mer av varmestrålinga fra sola.

I teorien skal dette problemet være enkelt å fikse, vi trenger bare å slutte med bruk av fossile brensler. I praksis viser dette seg derimot å være vanskelig, siden det kan medføre at vi må gjøre et og annet offer.

Hvis vi ikke vil slutte med fossile brensler har vi to muligheter: Passe på at det kommer mindre varme inn, eller å finne en måte å vaske CO₂ ut av atmosfæren på.

Klimaforsker Bjørn Hallvard Samset, som nylig ble valgt inn i forfattergruppa som skal skrive FNs neste klimarapport, gikk i siste episode av podkasten Kuriøs gjennom ulike alternative tiltak for bremse oppvarminga.

La oss klargjøre noe først som sist: Det forskes mer eller mindre seriøst på alle disse tiltakene, men det er lite som tyder på at noen av dem blir iverksatt i løpet av våren, så det er foreløpig ingen grunn til å ta den ekstra flyturen med bedre samvittighet enn før.

1. Dimme sola

Naturen viser med jevne mellomrom fram en effektiv måte å dimme Sola på – kraftige vulkanutbrudd. De blåser støv- og askepartikler helt opp i stratosfæren, der forholdene er stabile nok til at partiklene kan ligge i årevis og fungere som små speil. Vulkanen Pinatubos kjempeutbrudd på Filipinene i 1991 førte til at det ble noen tidels grader kaldere på Jorda i et par år.

Kreativ idé: Spraye ut partikler fra fly, lage en kunstig støvsky rundt Jorda.

Hvor gjennomførbart er det? Foreløpig, ikke så veldig. Vi har ikke fly som kan fly høyt nok lenge nok, vi trenger en teknologisk utvikling. Et annet problem er at vi ikke har oversikt over konsekvensene. Vi har ikke monitorert mange nok vulkanutbrudd av denne størrelsen til å vite med sikkerhet hvordan det vil påvirke for eksempel nedbør. I verste fall skaper vi like store endringer som det vi prøver å unngå. Det blir forska seriøst på dette, men det er fortsatt på tegnebrettstadiet.

Har Samset trua? Nei.

2. Kunstig skog

Av det vi slipper ut av ekstra CO₂ fra fossile brennstoff blir omtrent halvparten igjen i atmosfæren, en fjerdedel ender opp i havet, mens den siste fjerdedelen blir tatt opp av vegetasjon. Kan vi senke andelen som havner i atmosfæren på noe vis?

Kreativ idé: Plante masse trær som fanger opp CO₂, for så å hogge dem ned etter noen tiår for å brenne dem i et kraftverk. Da frigjør vi energi som kan brukes fornuftig, men i stedet for å la dem brenne helt opp stopper vi prosessen når de har blitt forkulla, og graver ned det som er igjen. I tillegg skal kraftverket fange opp CO2en som kommer fra forbrenninga.

Hvor gjennomførbart er det? Vi må utvikle en måte å fange opp karbonet fra forbrenninga på. Optimistiske ingeniørgrupper sier at de nærmer seg, men ingen har vist det i stor skala. Resten av prosessen er grei, og det er et stort pluss at dette er noe noen kan tjene penger på.

Har Samset trua? Heller mot ja.

3. En svær solskjerm

På individnivå finnes det opptil flere effektive måter å beskytte seg mot sola på, på stranda kan du for eksempel sette deg under en parasoll. Kan dette konseptet oppskaleres på noe vis?

Kreativ idé: Sende en enorm solskjerm opp i verdensrommet, for å filtrere noe av den infrarøde strålinga fra Sola.

Hvor gjennomførbart er det? Foreløpig – ikke så veldig. Vi klarer å sende en Tesla opp i rommet, men dette vil være ganske mye vanskeligere. Hadde romteknologien vår kommet hundre år lenger, så hadde det sikkert gått. Et annet problem er de geopolitiske implikasjonene. Skjermen hadde ikke nødvendigvis dekka hele Jorda, hvem skulle fått nytt godt av den?

Har Samset trua? Den tryggeste løsninga, men også den vanskeligste. Før vi har klart å få til dette kommer den globale oppvarminga til å ha kommet så langt at vi enten har funnet en løsning eller lært oss å leve med konsekvensene.

4. Olivin

Olivin er et mineral det finnes masse av i mantelen – det laget som ligger under jordskorpa. Det reagerer med CO₂, forvitrer, og danner nye mineraler som kalsitt og magnesitt. Dette kalles karbonatisering, og er en måte å trekke CO₂ ut fra atmosfæren på.

Kreativ idé: Spre olivin ut over strendene, der vil forvitringa skje fortest.

Hvor gjennomførbart er det? Veldig. Det er bare å grave opp olivinet og spre det.

Har Samset trua? En av de bedre ideene. Det i seg selv vil ikke være nok til å løse alle problemer, men det kan absolutt være ett av flere tiltak.

5. Gjenopplive mammuten

Sibir blir stadig varmere. Problemet er at det ligger masse metan i bakken der, og når tundraen smelter siver gassen opp i atmosfæren. For 10.000 år siden forsvant den ullhåra mammuten fra Sibir. Men det å være utdødd er ikke lenger nødvendigvis kroken på døra for en art, den genteknologiske utviklinga går fort.

Kreativ idé: Gjenopplive mammuten, eller i hvert fall noe som ligner – en asiatisk elefant som tåler kulde. Dens inntog i økosystemet vil bidra til å omgjøre tundraen til gresslettelandskap, gress liker å bli tråkka på, og gress reflekterer sollys. Dermed vil tundrasmeltinga gå saktere, og mindre metan siver opp fra bakken.

Hvor gjennomførbart er det? Selv om vi har blitt veldig god til å tukle med gener er det å gjenopplive en mammut lettere sagt en gjort. I teorien kan dette fungere, men det er mye som skal klaffe.

Har Samset trua? Ikke så veldig.

Samsets konklusjon:

Vi har foreløpig ikke noen fullgod plan B, heller ikke plan C. Før 2070 må vi ha kommet ned på netto null utslipp for å nå togradersmålet. De utslippene vi fortsatt har på det tidspunktet må kompenseres av tiltak som for eksempel de vi har sett på nå. Og da må alle bidra på de måtene de kan.