– Vil revolusjonere teoriene om planetdannelse

Den unge stjerna HL Tauri befinner seg omtrent 450 lysår fra Jorda, i stjernebildet Tyren.

• Les: Her fødes en monsterstjerne

Stjerna er bare én million år gammel, men det nye ALMA-bildet avslører at den er omgitt av en planetdannende skive som forskerne trodde var forbeholdt langt eldre stjerner.

Forbløffet over detaljnivået

HL Tauri-bildet er det første som er tatt der ALMA-teleskopet er i sin nye og kraftigste konfigurasjon, og er derfor det skarpeste bildet som noensinne er tatt på submillimeterbølgelengde, ifølge pressemeldinga fra ESO.

– Da vi så bildet for første gang ble vi mildt sagt forbløffa over det utrolige detaljnivået. HL Tauri er ikke mer enn en million år gammel, men skiva omkring den synes allerede å være full av gryende planeter. Dette ene bildet kommer til å revolusjonere teoriene om planetdannelse, sier Catherine Vlahakis som jobber ved ALMA-observatoriet.

• Les: Skal bygge verdens største optiske teleskop

Bildet viser lyse, konsentriske ringer med mørke åpninger mellom. Dette er gassen og støvet som har blitt til overs etter dannelsen av stjerna i midten.

– Disse strukturene skyldes nesten helt sikkert at unge planetlignende objekter er i ferd med å vokse fram i skiva. Funnet er overraskende ettersom man ikke forventer at så unge stjerner omgis av objekter som er store nok til å frambringe de strukturene vi ser på bildet, sier Stuart Corder, assisterende direktør ved ALMA.

Spedbarnstjerne

HL Tauri er med sine én million år kun for et spedbarn å regne i stjernesammenheng. Sola vår har en levetid på omtrent 10 milliarder år, og HL Tauri kommer til å leve mye lengre enn dette, i og med at den er mindre.

– At planetdannelsesprosessen har kommet så langt omkring en så ung stjerne må bety at planetsystemer dannes betydelig raskere enn dagens teorier tilsier, forklarer Jan-Erik Ovaldsen ved ESO til NRK.no.

• Les: Nytt molekylfunn tyder på at livet oppstod i det ytre rom

Stjerna dannes i en enorm sky av gass og støv, og materialet som blir til overs legger seg etter hvert rundt som en protoplanetarisk skive.

Støvpartiklene klumper seg sammen gjennom utallige kollisjoner, noe som kan ende med at asteroider, kometer og planeter vokser fram. Det er denne prosessen ALMA-bildet har vist at kan ta kortere tid en man har trodd.

Studerer ekstremt kalde steder

ALMA (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) består av 66 antenner som er spredt over et område på 16 kilometer på Chajnantor-platået i Chile.

Teleskopet studerer strålingen fra noen av de kaldeste objektene i universet – lys med bølgelengde på rundt en millimeter.

– Denne langbølgede strålingen lar astronomene studere ekstremt kalde steder i verdensrommet, slik som tette skyer av kosmisk støv og gass hvor stjerner og planeter dannes, i tillegg til sorte hull, galaksekollisjoner og svært fjerne objekter i det tidlige univers, bare for å nevne noe, sier Ovaldsen.

Han forteller at antenne kan spres enda litt lenger fra hverandre, og at astronomene i tillegg kan observere på litt kortere bølgelengder enn det som er gjort i dette tilfellet.

– Begge disse faktorene vil gi enda skarpere bilder. Dermed kan vi vente oss flere og forhåpentligvis enda mer detaljerte bilder av gryende planetsystemer i tiden framover.