Skal bygge verdens største optiske teleskop

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

ESO har nå fått klarsignal til å begynne bygginga av E-ELT - European Extremely Large Telescope. - Det vil være i en liga for seg selv, sier ekspert.

ESO-rådet bestemte på mandag at E-ELT-prosjektet skal settes i gang.

European Extremely Large Telescope kommer til å bli verdens klart største optiske/infrarøde teleskop, og skal etter planen stå ferdig i 2022.

– Åpner for nye oppdagelser

Gigantteleskopet skal ha et hovedspeil som måler 39,3 meter i diameter, over fire ganger så stort som hovedspeilet på Very Large Telescope.

De to ESO-teleskopene blir naboer i Chile. E-ELT skal bygges på Cerro Armazones, som ligger 20 kilometer fra Cerro Paranal som huser VLT.

Atacama-ørkenene er nærmest idéell for himmelobservering - 320 skyfri netter i året, og særdeles lav luftfuktighet.

– E-ELT er veldig mye større enn dagens teleskoper. Oppløsningen, altså evnen til å se detaljer, og følsomheten, dvs. evnen til å registrere ekstremt lyssvake objekter, åpner for helt nye oppdagelser og forskningsfelter, sier astrofysiker Jan-Erik Ovaldsen til NRK.no.

Han forteller at det planlagte teleskopet vil samle bortimot 15 ganger mer lys enn det største teleskopet vi har i dag.

– Monsterteleskopet vil ikke bare bli 50 prosent bedre eller dobbelt så bra som dagens aller største teleskoper - E-ELT er i en helt annen liga.

Artist’s impression of the E-ELT

Sånn kan E-ELT ende opp med å se ut. Men først må toppen av fjellet planeres.

Foto: ESO/L. Calçada

Jakter på planeter

Ovaldsen forteller at jakten på eksoplaneter er et viktig bruksområde for E-ELT.

– Enkelte av disse vil kunne avbildes direkte, muligens også små jordlignende planeter, noe som er helt utenfor rekkevidden til verdens beste teleskoper i dag, sier han til NRK.no.

Han forklarer at forskerne også håper på å kunne undersøke atmosfærene til eksoplanetene, for å på den måten finn ut om liv kan eksistere i fjerne solsystemer.

I tillegg vil E-ELT studere de aller fjerneste galaksene. Det vil også være de yngste, siden vi ser dem på det tidspunktet de sendte ut lyset for mange milliarder år siden.

– De vil hjelpe oss å forstå hvordan de første stjernene, galaksene og sorte hullene ble dannet. Detaljerte observasjoner av både de første og senere galakser vil gi astronomene mer kunnskap om hvordan stjernene og innholdet av de ulike grunnstoffene i universet har utviklet seg opp gjennom den kosmiske historien.

Det enorme teleskopet vil også forsøke å måle universets utvidelse direkte, og kartlegge hvordan utvidelseshastigheten har variert i de 14 milliarder årene det har eksistert.

– Det er ikke så lenge siden astronomene fant ut at universet utvider seg stadig raskere, noe som er like merkverdig som at en ball som kastes opp i lufta, ikke kommer ned igjen, men derimot fortsetter opp mot himmelen med større og større fart, sier Ovaldsen.

– Kommer alltid overraskelser

Foreløpig er ikke finansieringsplanen for teleskopet - som ventes å koste drøyt en milliard euro - helt i boks.

For at tidsskjemaet som nå er satt opp skal holde, må de første store industrikontraktene være på plass i løpet av 2013.

Da må også 90 prosent av pengene være garantert for, noe de venter at skal gå greit så lenge de fire medlemslandene som foreløpig har sagt ja med forbehold - Belgia, Finland, Italia og Storbritannia - tydelig sier at de er med på laget.

I første omgang blir det bare brukt penger på innledende grunnarbeid på Cerro Armazones.

Ovaldsen påpeker at vi ikke kan være helt sikre på hva E-ELT kan finne på himmelen.

– Det er gjennomført mange simuleringer og studier for å finne ut hva teleskopet og dets mange kameraer og instrumenter kan oppdage, men vi må samtidig huske på at det alltid kommer overraskelser som ingen hadde forutsett. Det er kanskje det mest spennende.