NRK Meny
Normal

– Mennesket blir stadig dummere

Menneskeheten nådde sin intellektuelle topp for minst 2.000 år siden, ifølge ny rapport - norske eksperter er ikke enige.

Hjerne

Crabtree - mannen bak rapporten - tror en athener fra år 1000 f. kr. villa utmerka seg som utprega intelligent i vår tid.

Foto: Colourbox

For femti tusen år siden var det moderne mennesket i full gang med å kolonisere Jorda, og tilværelsen dreide seg i stor grad om det å overleve.

I disse jeger/sanker-samfunnene fikk dårlige valg ofte katastrofale konsekvenser.

– Intelligensgenene våre ble sannsynligvis utvikla i en verden der hvert enkelt individ ble utsatt for naturens ubarmhjertige seleksjonsmekanismer på daglig basis, sier professor Gerald Crabtree ifølge Telegraph.

Intelligens ble mindre viktig

Crabtree - en utviklingsbiolog ved Stanford-universitetet - har publisert en rapport i Trends in Genetics, der han argumenterer for at manglende seleksjonspress har ført til at menneskeheten har blitt stadig mindre intelligent.

Han mener at naturlig seleksjon, som lot de mest tilpasningsdyktige av våre forfedre føre sine gener videre, ikke lenger har samme gyldighet som før, og at genmutasjoner som har redusert intelligensen vår derfor har fått lov til å spre seg.

Crabtree sier at utviklinga av landbruk, som gjorde at menneskene begynte å danne bofaste samfunn, førte til at intelligens ble mindre viktig.

– En sanker/jeger som ikke klarte å komme opp med en god nok løsning for å skaffe mat og husly ville sannsynligvis dø sammen med sine etterkommere. En Wall Street-sjef som gjør en tilsvarende konseptuell feil får en bonus og blir en mer attraktiv make.

Lenge siden vi var på topp

Crabtree sier i rapporten at en mutasjon i hvilken som helst av 5.000 spesifikke gener ville vært i stand til å redusere vår intellektuelle og emosjonelle kapasitet.

Basert på genmutasjoners hastighet og de spesifikke genenes mottakelighet, har Crabtree regna seg fram til at vi nådde vår intellektuelle topp for mellom 2.000 og 6.000 år siden.

– Jeg tror at hvis en gjennomsnittlig borger i Athen fra år 1000 f. kr. plutselig hadde dukka opp i dag, ville vedkommende vært blant de aller smarteste. Han eller hun ville hatt god hukommelse, meninger om mye, og tydelig fokus på hvilke saker som er viktige.

– Er ikke pessimistisk

Glenn Peter Sætre

Glenn-Peter Sætre er ikke bekymra for at redusert grad av naturlig seleksjon har ført til dummere mennesker.

Foto: UiO

Evolusjonsbiolog Glenn-Peter Sætre forteller at Crabtrees rapport representerer en tilbakevendene idé - en frykt for at menneskeslekten degenererer fordi det naturlige utvalg ikke lenger har fritt spillerom i vårt moderne samfunn.

Det at vi har fjerna mange av de mest brutale utslagene av naturlig seleksjon gjør ham ikke pessimistisk på vegne av menneskehetens fremtidige sunnhet, intelligens eller empati.

– For det første har vi slettes ikke kvittet oss med naturlig seleksjon - den er bare ikke like påtagelig lenger, sier han til NRK.no.

– For det andre - den eneste mekanismen i tilleg til seleksjon som kan få en mutasjon til å øke i frekvens og på sikt, og erstatte den opprinnelige varianten, er usedvanlig lite effektiv i en så stor populasjon som mennesket.

Sætre forklarer at denne mekanismen kalles genetisk drift, og handler om at en genvariant kan øke i frekvens fra en generasjon til den neste. ikke fordi den øker overlevelsen eller reproduksjonen til bærereren, men på grunn av tilfeldigheter.

Odds: én til femten milliarder

Evolusjonsbiologen har satt opp et regnestykke som viser at sannsynligheten for at en ny mutasjon skal erstatte den opprinnelige ved hjelp av genetisk drift er én til femten milliarder.

– Jeg har da antatt at vi er 7.5 milliarder mennesker på jorda og at alle i snitt får to barn. Vi har derfor 15 milliarder genkopier av samme gen og det blir dermed også oddsen for at den nye mutasjonen blir den som til slutt vinner tilfeldighetenes spill på bekostningen av den opprinnelige varianten.

Hvis vi i tillegg tar naturlig seleksjon med i betraktninga blir oddsene for redusert intelligens som følge av genmutasjoner enda høyere.

– La oss se på en mutasjon som gjør bæreren litt dummere. Så lite som det at én av 10.000 vraker en bærer av det fordummende genet som partner, for eksempel fordi de synes en mer intelligent partner er mer attraktiv, er mer enn nok til at den fordummende genvarianten med hundre prosent sikkerhet vil forsvinne fra menneskeslekten innen overskuelig fremtid, sier Sætre.

Navigere sosiale systemer

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair sier at intelligens hovedsakelig er noe som gjør oss bedre til å navigere komplekse sosiale systemer.

Foto: NTNU

Leif Edward Ottesen Kennair er evolusjonspsykolog, og heller ikke særlig bekymra for menneskehetens intelligens.

– IQ er fremdeles knytta til en mengde variabler som vi bruker for å måle suksess, og uansett beveger evolusjon seg svært sakte. Jeg tviler på at vi blir dummere som art, sier han til NRK.no.

Kennair forteller at vanlig konsensus er at mennesket - i alle nasjoner - ble smartere mellom 1900 og 2000 - dette kalles Flynn-effekten. I land som Norge og Danmark har dette flata ut de siste åra.

– Intelligens er - i et evolusjonspsykologisk perspektiv - hovedsakelig noe som gjør oss bedre til å navigere komplekse sosiale systemer.

Han påpeker samtidig at fremtiden er svært langt unna i et evolusjonært perspektiv.

– Det er per i dag ingenting som tyder på at intelligens vil være mindre viktig for suksess på så mange forskjellige områder i livet, og over så lang tidshorisont, at intelligensen til arten skulle være i fare.