Kutta vil råke vidaregåande skular i både Luster, Sogndal, Høyanger, Dale, Mo og Jølster og Stryn.
Bekka Skaasheim seier forslaget om kutt eine og åleine baserer seg på låge søkjartal.
– Dette er ei justering som no blir gjort med bakgrunn i dei søkjartala vi hadde per 1. mars. Vi hadde då tilbod som var utlyst som hadde låge søkjartal og låg grad av oppfylling, seier fylkesdirektøren til NRK.no.
Desse klassane kan bli kutta
I Sogn og Fjordane rasar no debatten om kva vidaregåande skular ein skal ha i framtida. Lågare elevtal og mindre pengar gjer at politikarane må gjere grep.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Men allereie til neste år kan ein del klassar ved fleire vidaregåande skular forsvinne. Forslaget frå fylkesdirektøren er lagt fram for hovudutval for opplæring som skal ta stilling til dette etter påske.
Desse klassane er føreslegne kutta:
- Vidaregåande trinn 2 kokk og servitør ved Luster VGS
- Vidaregåande trinn 2 interiør og utstillingsdesign ved Luster VGS
- Vidaregåande trinn 3 påbygging til generell studiekompetanse med reiseliv ved Sogndal VGS
- Vidaregåande trinn 2 helsearbeidarfag ved Høyanger VGS
- Vidaregåande trinn 3 landbruk ved Mo og Jølster VGS
- Vidaregåande trinn 1 restaurant- og matfag ved Stryn VGS
Med bakgrunn i søkjartala meiner fylkesdirektøren at ein også bør auke opp med ein klasse i maritime fag ved Måløy vidaregåande. Søkjartala gjer også at ein vil starte opp vidaregåande trinn 2 helseservicefag og vidaregåande trinn 2 helsearbeidarfag ved Øyrane vidaregåande, linjer i utgangspunktet var avhengige av at det var nok søkjarar.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Vil sjå an det endelege opptaket
Skaasheim er klar på at den pågåande skulestrukturdebatten ikkje har påverka forslaget om kutt frå hausten.
– Nei, vi har ikkje sett dette i forhold til denne prosessen. Det einaste vi held oss til er at vi allereie no ser at elevtalsnedgangen er byrja slå ut og at vi har fleire tilbod som er sårbare i så måte, seier Skaasheim til NRK.no.
Det endelege opptaket til neste år skjer i juli, og sidan ein no kuttar fleire klassar enn ein opprettar nye, vil det vere mogleg å plusse på dersom siste opptaket viser behov for det.
– Det er slik at fylkeskommunen skal sikre at alle med ungdomsrett har eit tilbod, og då må vi ha ein fleksibilitet til å fylle det lovkravet, seier Skaasheim.