Tyskerjentenes straff

De gjorde ingen forbrytelse, men ble likevel straffet hardt.

Tyskerjente

MISTENKT TYSKERJENTE: Denne kvinnen har fått håret klippet av og jod helt over hodet. Hun føres gjennom gatene før hun blir overlevert myndigheter av folkemengden.

Foto: Scanpix / Scanpix

Tiden leger ikke alle sår.

Norske kvinner som hadde et kjærlighetsforhold til tyske soldater under krigen, fikk fort det nedlatende stempelet «tyskertøs», og ble beskyldt for å støtte opp under fienden.

Etter krigen skal disse kvinnene ha blitt ofre for grove hevnaksjoner og overgrep fra nordmenn og norske soldater. 

Slik ble tyskerjentene omtalt i media:

NETT-TV: Se saken om interneringsleiren fra 1945

Om interneringsleiren for tyskerjentene sier reporteren blant annet:

«…det er helsedirektoratet i samarbeid med Oslo helseråd og politiet som har satt seg i spissen for dette utmerkede tiltak.».

«Tiltaket må først og fremst sees som et ledd i kampen mot kjønnssykdommene. I det man regner at cirka 75 prosent av jentene her ute er smittefarlige.»

Helle Aarnes

Bergens Tidende-journalist Helle Aarnes.

Foto: Lillebø, Jan M. / Lillebø, Jan M.

Ble hardest straffet

I en artikkelserie har Bergens Tidende-journalist Hanne Aarnes satt søkelys på tyskerjentenes skjebne. 

Det har ført til debatt om hvordan disse kvinnene ble behandlet. 

- Norske tyskerjenter ble hardere straffet enn tyskerjenter i de aller fleste andre land. De ble internert og de ble i mange tilfeller deportert til et Tyskland lå fullstendig i ruiner. Aller verst var det kanskje at de ble fratatt statsborgerskapet sitt. Den reaksjonen har Norge ikke brukt mot noen andre grupper, verken før eller siden, sier Aarnes. 

NETT-TV: Se hele intervjuet her!

Fra Bergen Tidendes sak «Tyskerjentenes livslange straff» (15.03.08):

«17. MAI 1945. I hjertet av et Norge i lykkerus, tvinges «tyskertøser» til å marsjere halvveis avkledd oppover Karl Johan. «Jeg er en tysk hore», sier plakatene de må bære. Samtidig sitter to ulykkelige jentunger på et kjøkken på Notodden; Else og venninnen har forbud mot å gå på gaten fra norske myndigheter. De er redde. De bare sitter der.

- Det var helt forferdelig. Jeg husker ikke lenger hva jeg tenkte, sier Else. - Men den dagen skjedde det noe underlig. Venninnen min hadde en hund. Om ettermiddagen kom en fra det norske politiet og skjøt den. Rett nede i hagen. På 17. mai.

Else er en av av titusener norske kvinner som blir anholdt, arrestert og internert fredsvåren- og sommeren. De har ikke brutt noen lov, de er ikke dømt av noen domstol. Deres forbrytelse er å ha hatt et forhold til tyskere under krigen.

- Vi var fritt vilt, den våren. De gjorde nesten det de ville med oss, husker Else.»