På sitt mest støyende elektriske er Neil Young en ekstremt fascinerende og fengslende hardrocker. Mannen synger som en hes kråke, og gjør ting med sin sorte Gibson Les Paul som få andre gitarister tør være bekjent av. Hadde hvem som helst andre laget slike (u)lyder med gitaren, ville de blitt fratatt instrumentet med makt.
Men på en pussig måte er det så utrolig riktig og deilig at man bare gir seg hen og samtidig nyter synet av 62-åringen, der han vagger spastisk rundt som Quasimodo på scenen mens han harver over gitaren.
- Er det blomster der oppe?
Konserten i går var bygget opp med en tung og mektig start, fra «Love And Only Love», via «Hey Hey, My My», «Powderfinger», til «Cinnamon Girl». Deretter dro Young frem kassegitaren, og endret tonen fullstendig omtrent da mørket hadde senket seg over Koengen. Uten videoskjermer, angivelig etter artistens eget ønske, var alles oppmerksomhet rettet mot den gråhårede på scenen. I motsetning til Eric Clapton klarte Neil Young å skape både intimitet og oppmerksomhet rundt det som skjedde på scenen, selv om det var ytterst lavmælt.
- Vi har vært noen dager her i det nydelige landet deres, og dere har fått oss til å føle oss veldig velkomne, hilste Young fra scenen. Og det ble raskt klart at brumlebassen fra Canada var i godt humør. Ikke minst da han observerte de mange på «gratishaugen» på Sverresborg.
- Er det folk eller blomster som står der oppe? humret 62-åringen over synet.
Andektig allsang
To sarte låter fra «Harvest» skapte enorme jubelbrøl blant de godt og vel ti tusen fremmøtte midtveis i konserten. «The Needle And The Damage Done» og «Heart Of Gold», to av Youngs aller mest kjente later, førte til andektig allsang og en stemming av nærmest religiøs karakter. Sjelden og aldri har det vært så lite snakk, rølp og mobilskråling under noen rolige låter på Koengen. Litt av en bragd, men det sier mye om både gårsdagens publikum og artisten selv.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Folkemassen på Bergenhus festning tirsdag bestod av kvinner og menn i alle aldre, og for en gangs skyld så alle ut til å være der for musikkopplevelsen. Konserten med Neil Young var sommerens store bonus for en allerede bortskjemt by, og dermed unngikk man kanskje de som går på konsert kun for å bøtte øl og skrike etter låter som allerede er blitt spilt.
På «Get Back To The Country» dro kanadieren frem elgitaren igjen, og derfra og ut ble konserten en støyende oppvisning i kraft, energi og fandenivoldskhet. Nye «Sea Change» viser at Neil Young fortsatt er sint og sterkt politisk engasjert, og «Cowgirl In The Sand» ble en herlig seig oppvisning i mannens mildt sagt sære gitarspill.
Sommerens herligste tordenskrall
Kveldens største øyeblikk var likevel da Neil Young satte i gang voldsomme «Rockin’ In The Free World», en låt som er spilt til døde av alle fra Pearl Jam og Bon Jovi til ethvert coverband du opplever rundt på pubene, men som med Mesteren selv er en maktdemonstrasjon av de sjeldne. Koengen-publikummet hopppet og hyttet med knyttneven, mens de sang med på refrenget. Oppe på scenen stod Young og viste seg fra sin hardeste og mest støyende side, samtidig som det oste lang vei at 62-åringen koste seg glugg i hjel.
Da alle trodde det var slutt, etter uttallige tordenskrall, masse feedback, dro Young refrenget i gang igjen, og i en stakket stund forstod plutselig undertegnede det vakre i støycollage-platen «Arc» fra 1991.
Avsluttet med Beatles
For store deler av publikum var utblåsningen så solid at de trodde det var slutt. Tusener strømmet fornøyd ut av portene, tydeligvis uten å forvente et ekstranummer. Men plutselig var han der igjen, til tonene av Beatles-klassikeren «A Day In The Life», i en tøffere versjon en Paul McCartney noen gang kan drømme om å få til. Et litt pussig valg fra Neil Young, men sannelig får han den til å fungere også. Publikum strømmer inn igjen på Koengen, og får se at gamlefar går amok og avslutter konserten med å røske strengene brutalt av sin kjære sorte Les Paul.
Rett og slett styggvakkert fra grungens gudfar. Velkommen tilbake til Bergen – når som helst!
Låtene:
Dette spilte Neil Young på Koengen tirsdag:
Love And Only Love
Hey Hey, My My
Everybody Knows This Is Nowhere
Powderfinger
Spirit Road
Down By The River
Cinnamon Girl
Oh, Lonesome Me
Mother Earth
The Needle And The Damage Done
Unknown Legend
Heart Of Gold
Old Man
Get Back To The Country
Singing A Song Won’t Change The World
Sea Change
When Worlds Collide
Cowgirl In The Sand
Rockin’ In The Free World
----
A Day In The Life