– Det har vore ein stor dag for meg og min familie, seier Justin Mulindabigwi som opphavleg kjem frå Rwanda.
Han var ein av dei 22 nye statsborgarane som søndag fekk markert overgangen til norsk statsborgarskap.
Høgstemd og kjensleladd markering
Det var ein høgtidleg seremoni leia av fylkesmann Anne Karin Hamre med tale ved stortingsrepresentant Bjørn Lødemel og kulturinnslag. Dei nye statsborgarane fekk bryne seg på truskapsløfte og avslutningsvis nasjonalsongen.
Fylkesmann Anne Karin Hamre opplev at det er mange kjensler knytt til ein slik dag.
– Det er nok mange som opplev både sorg og vemod ved å gi avkall på det gamle statsborgarskapet sitt, medan dei som har vore statslause dei tykkjer dette berre er gledeleg. Det er veldig høgtidsamt og fint, seier Hamre.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Eit viktig punkt i livet
At seremonien er ei viktig markering er fylkesordførar Åshild Kjelsnes overtydd om.
– Eg meiner den er veldig viktig. Fordi den på ein slik flott og verdig måte syner våre nye landsmenn og landskvinner at dei er velkomne. Det er og viktig at dei får eit synleg bevis på at dei er norske statsborgarar, seier Kjelsnes.
At det er ei viktig markering kan Justin Mulindabigwi skrive under på. Han fortel at han fekk norsk statsborgarskap i fjor, men at han set stor pris på den offentlege markeringa som statsborgarseremonien er.
– Det å bli norsk er eit viktig punkt i livet. Det markerer vår historie, det er noko me kjem til å hugse resten av livet, det er stort, seier Mulindabigwi etter at seremonien er over.
For den ferske statsborgaren betyr det å vere norsk fyrst og fremst å vere trygg, leve i demokrati og under tryggleiken frå ein rettsstat. Han samanliknar det å få opphaldsløyve i Norge med ein dåp, og då blir det å bli norsk statsborgar som å konfirmere seg.
- LES OGSÅ:
– Eg har vore ein del av det norske samfunnet, men no er ein offisielt akseptert, seier Mulindabigwi for å forklare samanlikninga.