Karina Presttun og Kristina Aas møtte kvarandre på avdelinga for tekstil på Kunsthøgskulen i Bergen. Presttun gjekk ut med bachelor i 2009 og Aas med master i 2011. Dei har hatt god kontakt og jamleg idèutveksling til kunstprosjekt.
– I over fire år har eg arbeidd som tekstildesignar for Innvik AS. Inne på fabrikklokala på jobb fann eg renningstrådar som skulle kastast. Dette er eit spennande materiale å lag kunst av. Eg samla trådane og ringde Karina, fortel Kristina D.Aas.
Restetrådane frå bedrifta i Innvik som driv med utvikling og produksjon av møbeltekstilar, vart pakka ned og sende til Bergen.
– Der fekk eg nokre av mine gode veninner til å vere modellar. Trådane vart iscenesett på hovud, kropp og ansikt. Då oppstod nokre interessante effektar. Eg tok fotografi av modellane og sende bileta til Aas, fortel Presttun.
Jobbar digitalt med kunsten
På fabrikken der Aas arbeidar i Innvik, gjorde ho om dei tilsende fotografia til filer som kunne nyttast i programmet til veven.
– Eg arbeidde digitalt for å omsette bildefilene til filer som passar programmet på jobb. Fleire teknikkar innan veving vart testa, før vi såg kva som gav best resultat, fortel Aas.
Kunstverka vart produsert i fabrikklokalet der møbelstoff vanlegvis står i fokus. Dei første var i svart/kvitt. Etter nokre telefonsamtalar og møter, utarbeida duoen portretta i fargar. Det er to av desse kunstverka som skal stillast ut i Nederland.
– Det begynte med restetrådar, som var innom ein digital prosess og enda opp som stoff igjen, forklarar Aas om kunstprosessen.
Utstillinga i Nederland
Textile Biennials vert arrangert anna kvart år i byen Rijswijk. Mellom 20 og 25 kunstnarar frå heile verda vert valde av ein jury til å delta.
– Det er vi som skal representere Norge. Det er stas, fortel Aas.
– Eg trur vi har vorte valde fordi verka våre er spennande og godt teknisk utført, seier Presttun.
Frå juryen i Nederland har kunstnarane fått spørsmål om bileta verkeleg er vovne.
– Han eg prata med frå Nederland var veldig fascinert over teknikken. Han ville vite om trådane var sydd på biletet etterpå, eller om det vovne verket var eit fotografi. Der er ein tredimensjonalitet i biletet som får folk nysgjerrige, fortel Presttun.
Også det vanlege publikumet er litt usikre på kva dette eigentleg er.
– Kunstverka er vovne på maskinene til Innvik AS, men eg har fått tilbakemelding frå folk som har trudd det har vore både måleri og fotografi. Uansett, at kunstverka skapar nysgjerrigheit og at folk interesserer seg er det viktigaste!