– Jeg blir sint og frustrert over at det er sånn det skal være. Når den nye sensoren vet hvilken karakter som var satt, vil det sitte i bakhodet. Da er løpet allerede kjørt, sier Silje Nicolaisen (23).
Hun tok opp fag som privatist for å ha en bedre sjanse til å komme inn på masterstudiet i juss ved Universitetet i Bergen (UiB).
Hun klagde på tre eksamenskarakter, og ble svært overrasket da hun innså at besvarelsen hennes ikke ble vurdert på nytt.
– Klagebehandlingen i videregående skole er ikke ordentlig reell. Grunnen til at vi klager er jo for at noen helt nye skal se på besvarelsen, uten å ha noen fortanker, sier hun.
- Er du lærer? Meld deg på månedsbrev fra NRK Skole
Får ikke ny vurdering
Studenter som klager på en eksamenskarakter ved en høyskole eller universitet, har rett til å få en ny vurdering.
Sensorene skal da gjøre en selvstendig vurdering av besvarelsen, som betyr at de ikke får vite hvilken karakter som først ble satt.
Det er ikke tilfelle dersom man klager på en eksamenskarakter på videregående.
Da vil en klagenemnd bli gjort kjent med karakteren som er gitt, og vurderer om den var urimelig.
– Det er dårlig at unge har så liten mulighet til «å stå opp» for seg selv og sine egne prestasjoner, sier Nicolaisen.
Våren og høsten 2019 ble det til sammen behandlet 13.600 klager for sentralt gitt eksamen med sentral sensur i videregående skole. Våren 2020 var tallet nede i 2300. Årsaken til nedgangen er at langt færre fikk avlagt eksamen på grunn av covid-19-restriksjonene.
En befrielse
Høyskolelektor Aasmund Kvamme ved Høgskolen på Vestland (HVL) har erfaring som sensor. Han setter pris på at han ikke vet den opprinnelige karakteren når han sensurerer.
– Det å ikke ha det opprinnelige karakteren er en befrielse for meg, sier han.
– Da er jeg sikker på at jeg vurderer det kandidaten har gjort. Hvis ikke, er jeg redd jeg hadde blitt påvirket til å vurdere karakteren og ikke det kandidaten har gjort, sier Kvamme.
Skraper på overflaten
Nestleder Jo Sigurd Barlien i Elevorganisasjonen mener at elever på videregående fortjener et «dypdykk» i deres prestasjoner.
Han påpeker at elevene bare klager dersom de mener at karakteren er urimelig sammenlignet med prestasjonen.
– Vi mener at eksamensbesvarelsen da skal gjennomgås helt på nytt, ikke at de bare skraper på overflaten og ser om karakteren stemmer greit nok overens, sier Barlien.
Statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet setter pris på diskusjonen.
– Elevene skal gjennom hele opplæringen sin ha en vurdering som gjør at de er trygge på at de er blitt rettferdig vurdert. Det er bare sunt at vi diskuterer om dette er gunstig eller ugunstig, sier hun.
– Det pågår en høring om vurderinger i den videregående skolen, som har høringsfrist nå i slutten av august. Da kan vi se på forslag som kommer inn, og se om vi skal endre dagens ordning eller ikke, sier Johansen videre.