Odda-raset 1993: – Vi holdt rundt hverandre og kjente huset flytte seg

Boligfeltet på Kalvanes i Odda ble fredag morgen nærmeste nabo til et ras, da en sky av snø og støv dekket området. Jørgen Haaland fikk med seg det hele fra kjøkkenvinduet sitt på Freim.

Jan Bedford Pedersen sto også i kjøkkenvinduet da snømasser kom veltende nedover den samme fjellsiden 17. januar 1993. Den gangen var det snakk om 150.000 tonn snø.

– Det så ikke helt likt ut som fredagens ras. Det husker jeg veldig godt, sier Pedersen til NRK.

Rømte ned i kjelleren

Han var 26 år gammel den dagen i 1993, og befant seg i huset på Kalvanes med forloveden Tove Nistov og svigermoren.

– Da strømledningen under huset forsvant, skjønte jeg at vi alle måtte komme oss ned i kjelleren, forteller Pedersen.

Da raset omringet huset, sto de sammen i kjelleren. Snømassene flyttet på grunnmuren.

– Vi holdt rundt hverandre, og kjente tydelig at huset flyttet seg, og at det brast i veggene. Det var nok på hengende håret at vi ikke forsvant utfor, sa Nistov til NRK like etter raset i '93.

• Les også: Snøras rett over boliger i Odda: – Det er det største jeg har sett

Da det hadde roet seg, klatret alle tre ut kjellervinduet. Huset var begravd av snø helt opp til taket, og ble revet etterpå.

– At huset var bygget i betong, reddet oss, sier Pedersen.

– En vet aldri om det er sikkert nok

Naboene var ikke like heldige. Der ble hele huset knust av raset, og én person omkom. Snømassene kom fra 1.300 meters høyde den gangen, og snødybden nede ved fjorden etter raset ble målt til syv-åtte meter.

– Jeg har tenkt en del i ettertid på hvordan det kunne gått, sier Pedersen.

• Les også: Øver på å redda liv i snøskred

I dag er han 50 år. Han og konen Nistov bor fortsatt i Odda, sammen med sine fire barn.

– Vi har gjort en del tiltak siden den gang, men en vet aldri om det er sikkert nok. Snømengdene må en alltid ta hensyn til.

– En sterk hendelse

Ordfører Roald Aga Haug påpeker at Odda er en rasutsatt kommune.

– Vi blir stadig minnet på at det er rasfare på alle våre innfarts- og utfartsveier.

Ordføreren husker godt raset for 24 år siden.

– 1993 var et år det gikk veldig mange ras, og både hus og liv gikk tapt.

Raset som gikk på Kalvanes fredag beskriver ordføreren som et «mjølskred».

– Vi kaller ras for «mjølskred» når det er lite snø på fjellet, men sterk vind. Slike kan være veldig kraftig og slå over ende både hus og andre ting. I år har det heldigvis vært lite snø i fjellet, sier Haug.

Etter vinterraset i 1993 ble det satt opp rassikringsvoller på Kalvanes.

– Vi kan ikke stanse naturkreftene, men vi jobber for å få myndighetene til å prioritere flere midler til ras, sier ordføreren.

• Les også: Flyttar om ikkje elva blir sikra mot flaum