Et kysthav som glitrer i sollyset. Klart vann og krabber. Fisk som vokser og trives.
Dette er i ferd med å endre seg. Og det går fort.
Noen steder er endringene påfallende, mens andre steder er ikke formørkingen like lett å se med det blotte øyet.
Ved Universitetet i Bergen pågår et stort forskningsprosjekt. Det neste fire årene skal både norske og internasjonale forskere undersøke sammenhengene mellom det som skjer i naturen på land og at vannet blir mørkere.
– Vi tenker at formørkingen av vannet ikke er farlig, men kan ha konsekvenser for økosystemet. Det er for tidlig å si om dette er krise, sier Anders Frugård Opdal, leder for forskningsprosjektet ved Universitetet i Bergen.
Hypotesen er at mer skog gjør vannet mørkere.
– Dette er et fenomen, det er ikke snakk om direkte forurensing. Vi ser på naturen som en helhet, sier Opdal.
Fra finsk granskog til norsk torsk
Årsaken ligger blant annet i de dype finske og svenske skoger.
De siste årene har skogene vokst voldsomt rundt Østersjøen. Dette fører til mer nedfall av løv og greiner. Organisk materiale brytes ned og renner ut i elver og sjøen.
– Når vegetasjonen råtner havner mye til slutt i vannet og blir det brunt. Oppløste små molekyler i vannet ser vi som en misfarge, sier professor Dag O. Hessen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
I fjordene og vannet langs norskekysten vår, helt opp til Barentshavet, er vannet blitt mørkere, sier den kjente forskeren.
Trøbbel for småfisken
Det brune vannet føres videre med vannstrømmer og gir trøbbel for næringskjeden i havområdene langs kysten.
– Organiske molekyler oppløses i vannet og molekylene synker ikke, akkurat som fargen i svart kaffe ikke synker, sier Dag Aksnes, professor i marinbiologi i Bergen.
Det mørke vannet gjøre det vanskeligere for småfisk, som småtorsk, å finne planteplankton å spise.
– Har du ikke noe å spise når du er liten, går det dårlig, sier Aksnes.
Må venne oss til brunere vann
Det nye miljøproblemet ser ut til å øke i omfang.
– Mørkere vann forsvinner neppe med det første. Utviklingen blir vanskelig å snu. Det brune vannet er en konsekvens av at naturen er forstyrret slik vi kjenner den, sier Hessen.
Vannet er mest mørkt på Sørlandet, men det finnes også et eksempel på at den 450 meter dype Lurefjorden i Nordhordland er blitt mørk. I Lurefjorden har det gitt oppblomstring av kronmaneten Pherifylla Pherifylla, sier Dag Aksnes.
For mennesker tyder lite på at mørkt vann er farlig.
– Det går fortsatt fint an å bade, selv om det ikke er like innbydende, forsikrer Aksnes.
