Et av de store spørsmålene er om det finnes annet liv ute i universet.
Tidligere denne uka ble en innsjø med flytende vann oppdaget under overflaten på Mars.
Nå kan en ny doktorgrad ved Universitetet i Bergen føre oss enda et steg nærmere et svar på om planeten har hatt liv.
Nøkkelen er vannet, forklarer Leif-Erik Pedersen ved institutt for geovitenskap på UIB. Han forsker på bergarter i havbunnsskorper, og om to år sender Nasa et mikroskop til Mars som skal studere nettopp dette.
Forskning på bergarter i havbunnsskorpen her på jorda, kan da bli nyttig i letingen etter liv på Mars.
– Vi vet at Mars har hatt rennende vann også tidligere. Liv sånn som vi kjenner det, er avhengig av vann. Dermed har det vært gode forhold for liv der. Spørsmålet er om det er aktivt liv der eller om det har vært det, sier Pedersen.
GAMMELT LIV: Leif-Erik Pedersen viser frem et fossil av en fisk, som er et eksempel på biosignaturer.
Foto: MARKUS VANGEN / NRKMed steinen til hjelp
Selv om hovedmålet med doktorgraden hans er å finne gammelt liv på jorden, så skal forskningen også kunne brukes på andre planeter.
I forskningen ser Pedersen etter biosignaturer i bergartene. En biosignatur er rett og slett et spor som beviser tidligere eller nåværende liv, som for eksempel et fossil.
Slike spor kan celler legge igjen i bergartene i havbunnsskorpen.
– Vi kan sammenligne det med at du sitter i sofaen din ett helt år. Hvis du da reiser deg og går fra sofaen, så ville du laget at tydelig avtrykk i sofaen. Det samme gjør disse cellene i bergarten, forklarer Pedersen.
Samtidig understreker han at det å finne et sånt tegn ikke automatisk beviser at det har vært en celle der.
– Problemet er at det ikke bare celler som lager slike spor i naturen. Det gjør at det er mye diskusjon på området.
ÅPNE BERGARTEN: Ved hjelp av mikroskopet kan Leif-Erik se etter biosignaturer i eldgamle bergarter.
Foto: MARKUS VANGEN / NRK– Utrolig spennende felt
Hans Amundsen jobber med søk etter liv på Mars hos ESA og NASA. Han sier det å se i bergarter er spennende nisje når det gjelder jakten på liv.
– I 2020 skal vi sende opp et mikroskop til Mars. Det skal blant annet se etter biosignaturer og sende bildene tilbake til oss.
Han bekrefter at det er stor uenighet rundt biosignaturer i forskningsmiljøet. Problemet er at biosignaturer ikke er et håndfast bevis.
– Hadde vi funnet et skjelett hadde det ikke vært tvil. Når mikroskopet etter hvert sender tilbake bilder av bergarteriene på Mars, så kommer debatten til å gå så busta fyker, ler Amundsen.
– Det er naturlig at det blir sånn. Jo større funn du har, jo større bevis må du ha, sier Pedersen.
