- Et større timetall ville ført til at lærerne kunne brukt mer varierte arbeidsmåte, for eksempel der elevene kan undersøke mer selv, sier Stein Dankert Kolstø.
Han er professor i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. Han er bekymra over at elevene i grunnskolen må gjennom mye stoff i naturfag på få timer.
- I den grad elevene opplever at det er så mye stoff at de gir opp å forstå og heller pugger vil de ikke få interesse for faget, sier Kolstø.
I en vanskelig situasjon
På ti år i grunnskulen skal elever gjennom seks emneområder på nær 600 timer i naturfag. Norskfaget får tre ganger så mange timer på færre emneområder i følge en rapport fra forskingsinstitusjonen Nifu-Step.
- Man har satt faget i en vanskelig posisjon. Fordi faget har en enorm emnetrengsel som er vanskelig å håndtere, sier professor og forsker ved Nifu-step Jorunn Spord Borgen.
- Når vi ser på og hører hva lærerne sier så er det åpenbart at naturfag har vanskelige vilkår.
Skriker etter realfag
Norsk arbeidsliv har stadig større behov for folk med realfagskompetanse. Det skjer samtidig som rekrutteringa til realfaglige utdanninger svikter.
- Man mister mange forskerspirer ved å ikke ha naturfag mer på dagsorden på barnetrinnet. Samtidig er det for mye elevene skal gjennom på ungdomstrinnet, sier leder Hanne Finstad i Forskerfabrikken
Kompetanse i naturfag blir målt i den internasjonale kunnskapsundersøkelsen for 15-åringar, PISA, der norsk skole har kommet dårlig ut.
- Det er en målsetting på sikt å øke timetallet for å gi rom for mer praksis, sier ekspedisjonssjef i opplæringsavdelinga Johan Raaum i Kunnskapsdepartementet.
- Er dagens naturfagopplæring god nok?
- Vi har erkjent at vi har et lavt timetall i forhold til andre land.