For første gang er behandlingsteknikken brukt på kreftpasienter, og resultatene er gode.
Ti pasienter i Bergen med uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen fikk behandling med mikrobobler i kombinasjon med cellegift, og levetiden gikk fra syv til 18 måneder.
– Vi så at svulstene sluttet å vokse eller ble redusert i størrelse fordi cellegiften traff bedre og sterkere, forklarer kreftforsker Spiros Kotopoulis ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.
Internasjonal oppmerksomhet
Det kan være godt nytt for de over 200 000 som hvert år på verdensbasis får diagnosen kreft i bukspyttkjertelen.
For det er en alvorlig diagnose; 75 prosent med denne krefttypen dør innen et år. Kun fem prosent er i live etter fem år.
Kotopoulis og kollegene ved Nasjonalt senter for ultralyd i gastroenterologi får nå internasjonal oppmerksomhet.
Forskerteamet fra Bergen har blant annet vært flere ganger i USA for å snakke om metoden på kongresser.
BANEBRYTENDE: Kreftforsker Spiros Kotopoulis på arbeidsplassen.
Foto: Oddgeir Øystese / NRKUltralyd og mikrobobler
For å forklare hvordan behandlingen virker, viser Kotopoulis frem en video (se øverst i saken).
Teknikken gjør det mulig å "åpne" opp kreftceller, slik at helsepersonell kan styre cellegiften med større treffsikkerhet, ved hjelp av ultralyd.
– Boblene lager et hull i celleveggen slik at mer av medisinen klarer å komme seg inn, forklarer Kotopoulis.
Slik får cellegiften virke best der den trengs mest. Blod er ikke synlig på ultralyd, derfor injiseres blodet med mikrobobler, en teknikk som har blitt brukt på sykehus i mange år allerede.
– Det nye vi gjør er at når pasienten får cellegift kommer mikroboblene i tillegg. Når cellegift er ferdig injisert, og blodet er maksimalt konsentrert, injiserer vi mikroboblene, dette synes å optimalisere opptak av cellegift i svulsten, forklarer Kotopoulis.
Håper å behandle flere typer kreft
De neste årene skal de videreutvikle og perfeksjonere metoden, og den vil bli testet på nye pasientgrupper.
Forskerne tror boblene om en tid kan brukes til flere typer kreft.
– Vi har også fått en bevilgning nå til å arbeide videre med dette sammen med amerikanske forskere, sier seksjonsleder Odd Helge Gilja ved Haukeland universitetssjukehus.
