Svein Inge mistet førerkortet da han skulle hente datteren på skolen

I fjor opplevde Svein Inge Nordahl alle yrkessjåførers mareritt da han skulle hente datteren på skolen med privatbilen.

– Jeg trillet rolig inn på parkeringsplassen, og ut av det blå dukket det opp en person som løp rett på bilen min, sier Nordahl.

Hendelsen førte til at politiet beslagla førerkortet hans midlertidig på stedet. Han mener selv beslaget var «rutinemessig» og ulovlig.

– Jeg fikk jo sjokk. Plutselig mistet jeg levebrødet mitt. Man tenker at livet raser sammen og blir jo bekymret for familien, sier han.

Ber sjåfører å ikke samtykke

Alle førerkortbeslag skal vurderes opp mot loven. Riksadvokaten har flere ganger påpekt at såkalte «rutinemessige» førerkortbeslag er ulovlige.

I 2017 sendte Riksadvokaten et brev om dette til alle landets politimestre.

Faglederen for politipatruljen som tok beslag i førerkortet til Nordahl, mener det ble gjort riktige vurderinger på stedet av patruljen.

Forbundsleder Jim Klungnes i Yrkestrafikkforbundet sier mange sjåfører blir unødig fratatt muligheten til å tjene penger.

– Det er kjempedramatisk og en veldig streng straff for den det gjelder. Vi råder alle til å ikke samtykke til beslaget. Da lykkes vi veldig ofte med å få tilbake sjåførenes førerkort, noe som betyr at noen av dem ikke burde vært beslaglagt, sier han.

– Ser ingen bedring

Seniorrådgiver Gunnar Nordvik i Transport- og logistikkforbundet sier at også flere av deres medlemmer har opplevd lignende beslag.

– Jeg ser ingen bedring, og vil si at det er økende. For noen år tilbake var det ikke nødvendigvis automatikk i beslagene. Mange er veldig fortvilet når de kontakter oss.

Advokat Robert Aksnes i Vetico har jobbet med slike saker i over 20 år. Han sier det alltid skal være skjellig grunn til mistanke om at noe straffbart har skjedd før et førerkort blir beslaglagt.

– Det må være mer enn 50 prosent sannsynlighet for at fører er ansvarlig. Men også i sammenstøt der man ikke vet årsaken, tar enkelte polititjenestemenn førerkortet uten at det er vurdert særlig.

Dersom føreren ikke velger å samtykke, er det opp til domstolene å avgjøre saken. Sjåføren står likevel uten førerkort frem til saken er avgjort.

– Vi opplever at domstolene i mange tilfeller velger å gi førerkortene tilbake, sier Aksnes.

– Ser bedring

Leder Jan Ove-Halsøy i Norges Lastebilforbund ser på sin side en bedring etter at Riksadvokaten sist sendte ut brev til politimesterne om at slike beslag er ulovlige.

– Det er bra. Men samtidig ser vi at det fortsatt forekommer. Halvparten av sakene som havner hos vår juridiske avdeling ender med at føreren vinner.

UP-sjefen: – Lemfeldig begrepsbruk

UP-sjef Steven Hasseldal er ikke enig i opplevelsene til forbundene. Han hevder det spesielt har skjedd en bedring i forbindelse med ulykker.

– Jeg tror det skjer i de færreste sakene. I de fleste sakene jeg kjenner til er det gjort en grundig vurdering av om det er skjellig grunn til mistanke, sier Hasseldal.

Han mener inntrykket i media kan være feil fordi operasjonsledere overfor pressen kaller beslag rutinemessige når det egentlig er gjort en grundig vurdering av en politijurist.

– Det har nok vært litt lemfeldig bruk av begrepet, sier han.

Hasseldal presiserer at politiet tar innspillene fra yrkessjåførene og Riksadvokaten alvorlig.

– Det å ta fra noen førerretten er et alvorlig inngrep i en persons frihet. Da må man være trygg på at man har oppfylt lovens vilkår, sier UP-sjefen.