Det var en gang en læresetning som sto først i alle kundebehandleres ABC. "Kunden har alltid rett!" sto det der, og det dreide seg da om kunder som skulle kjøpe noe, for hvis de ikke fikk rett, gikk de gjerne til konkurrenten. Det var en enkel leveregel for folk som sto i butikk og den slags, selv om de på ingen måte alltid likte at selv de mest arrogante og kravstore kundene skulle få rett ,selv om de ikke hadde rett!
Det var på en måte en utgift til inntekts erhvervelse, som det heter på offentlig språk. Det gjaldt selvsagt ikke offentlige tjenester, der var det alltid personen bak skranken, den såkalte skrankepaven, som hadde rett, mens skatte-betalerne som skulle ha det de svært ofte hadde krav på, måtte stå med hatten i hånden og be pent.
Nå er det så mye som er blitt forandret. Tidligere var for eksempel Bergen Lysverker, som nå er blitt BKK, en offentlig institusjon som leverte ut strøm til oss hvis de hadde lyst, og til den prisen de bestemte. Den eneste fordelen med det, var at det var en såkalt offentlig tjeneste som ingen skulle tjene penger på.
Nå er den fordelen også tatt vekk, samtidig som BKK fortsatt oppfører seg som skrankepaver. De har ikke registrert enda at de er kommet inn i et marked der det er konkurranse, og der kundene kan velge om de vil kjøpe hos noen andre. Derfor, når BKK kommer aller nederst på en liste over hvor fornøyde kundene er med sine leverandører, så er det ikke sant. I virkeligheten er de mye bedre, sier BKK. Det er kundene som tar feil. Kundene og media.
Det kan de si fordi de på en måte sitter med både bukten og endene. For mange av oss tror jo at vi fortsatt er nødt til å handle hos dem. De eier jo strømnettet, så det er ikke ute på konkurranse, dessuten er vi vant til at når noen snakker strengt til oss, så skynder vi oss å si om forlatelse.
Slik er det altså ikke lengre, ikke for oss og ikke for BKK. Hvis vi er misfornøyde , så er det fordi vi er det, og da har vi rett. Hvis BKK ikke gjør som vi sier, og setter ned prisene til noe i nærheten av det konkurrentene tar, så kan vi skifte leverandør, og så kan de ha det så godt. Men da setter de sikkert opp nettleien så mye , at de fortsatt sitter igjen med bukten og endene. For de er offentlig eid, og dermed har de fortsatt styringsretten over oss.
Det er akkurat som mat til de eldre, som skal inn i siste runde i bystyret. Den er fullt ut akseptabel og næringsmessig tilfredsstillende, dessuten er den så mye billigere å framstille at de eldre vær så god skal like den. Hvis de ikke gjør det, er det deres egen skyld. For politikerne gjør det jo til deres eget beste. Sier de.
At det i virkeligheten er tanken på besparelser og overskudd som styrer alt sammen, det sier ingen! For det er ingen som tar vare på hverken oss eller våre gamle for våre blå øynes skyld. I riktig gamle dager betydde ordet reform forandring til det bedre for folk flest, til større frihet for eksempel.
Nå er det all grunn til å være skeptisk dersom en politiker bruker ordet reform, for da vil de vedta noe som er verre for oss, nedlegge kjøkken f.eks, samordne trygder eller rasjonalisere skoler. Det er alltid penger det er snakk om, og det er aldri vi som får gevinsten. Og vi får aldri rett!
(Av Dagfinn Malt 2.april 2001)